6

Bilder

En glad gjeng rekker hendene i været og overgir seg. Det er kurs hos Wright - og det er intruktørene på tungbil som kurses. Med på laget er flere av samarbeidspartnere fra både MAN, politi, Fartskriver og Gummiservice. Foto:

Det er få uttrykk som setter i gang transporthormonene i samme grad som ordet «etterutdanning.» YSK - yrkessjåførkompetansen må fornyes hvert femte år og har måttet tåle skyts fra sjåfører som hevder at mye av opplæringen går på ting de allerede kan, og media som har omtalt svakheter og mangler i opplæringen.

Men heller ikke i dette tilfellet er situasjonen behagelig sort/hvit.

Vi har møtt sindige, erfarne sjåfører som føler at de har fått mye igjen for å være på kurs.

Det er heller ikke mer enn et par uker siden at en kar kontaktet redaksjonen med en gladmelding. Odd Hagerupsen fra Drammen fortalte at en av kursdeltakerne like etter etterutdanningen hans hadde kommet opp i en situasjon der førstehjelp krevdes. - Sjåføren hadde nettopp lært hvordan han skulle håndtere en slik situasjon. Det reddet trolig livet på en kar med hjertestans, fortalte Hagerupsen.

Mandag og tirsdag denne uken sto også etterutdanning på agendaen. Men ikke av sjåfører. Det er derimot Wright trafikkskole som etterutdannet sine egne instruktører. En passende dag, egentlig.

Samme dag er det nettopp kjent at Wright har landet en stor avtale med Hoyer. 250 ADR-sjåfører fra gamle Gran Taralrud skal kurses hvert femte år. Avtalen er jobbet lenge med, men i dag er det altså skolens egne folk som skal på skolebenken.

- Vi har krav om egen kompetanseheving og bruker 4-6 dager i året på dette. Samtidig er det veldig nyttig at instruktørene får oppdateringer og selv er klar over regelverk og situasjoner man kan komme opp i. Det forteller leder for etterutdanningen, Lars Otto Rovde, mens han guider oss rundt på anlegget på Borgenhaugen utenfor Sarpsborg.

Med på laget denne dagen har de flere av sine samarbeidspartnere. Både Fartskriver, Gummiservice og MAN er tilstede. Det samme er Politiet som bokstavelig talt får kjørt seg. Det er nemlig Magne Jamissen og Ronny Molteberg fra tungbilgruppa som pent må sitte i ubehagelige 90 graders vinkel i veltesimulator og som får spørsmålene instruktørene selv blir møtt med på kurs. - Vi blir møtt av mange spørsmål fra sjåfører på kursene, og det er forventet at vi kan svare, forteller en av instruktørene. Han synes det er nyttig med faglig oppdatering.

Vi kjenner flere av instruktørene igjen fra transporten. De er over snittet interessert i bransjen. Mange har over 20 års fartstid og vet hva de prater om. Spørsmålene er mange og politiet må svare: - Om alle utlendingene er like ille? De må fortelle om AdBlue og straff. Dekk, utstyr, og naturligvis om lastesikring, kjøre- og hviletid, og reaksjoner. Reaksjoner, reaksjoner, reaksjoner. Hvorfor er det reagert sånn og sånn?

- Jeg tror vi er enige om veldig mye. Alle har en og annen skrekkhistorie å komme med, men i det store og hele bruker vi hodet, fortalte Molteberg fra politiet. Det blir en totalvurdering.

- Når vi for eksempel ser at de gamle fartskriverne har gått over i blått fordi de er stilt inn på «annet arbeid» i ni timer, så skjønner vi at det er hvile. Mens vi reagerer naturligvis på de som «outer» skriveren mens de kjører gods, skisserer han.

- Har man ett eller to små brudd i løpet av en periode, er det kanskje ingen stor sak. Men om man for eksempel har samme type brudd hver eneste fredag, kan det jo tyde på dårlig planlegging. Det hele blir en helhetsvurdering, sier han. Og når det gjelder utlendingene, vil han slett ikke dra alle gjennom samme kam. - Om vi for eksempel ser på polakkene, så er det mange som har alt på stell, mener han. - Yrkessjåførene fra Polen har et eget ID-kort og hatt krav om kode 95 i førerkortet i en årrekke allerede. Kanskje er ikke lastebilen helt ny, men ofte er det mye bra blant dem, forteller Molteberg.

Politiets tungbilgruppe vet hva de prater om. Den gamle Miljøpatruljen er videreført gjennom åtte patruljer og 16 mann med spesialkompetanse fordelt landet rundt. De har litt å jobbe med.

Og de som trodde at instruktørene fikk en enkel dag med pepring av spørsmål til to konstabler i veltebil, må tro om igjen. - Nå skal dere ut og sikre et lass dere ikke har sett før, forteller Rovde mens han gliser fra øre til øre.

Dermed er det ut på jobb for instruktørene. En coil på 1600 kilo og en stabel med stårplater som veier 362 kilo skal sikres…. og sensorene som skal figurere som rektorer, er to herremenn som nettopp er filleristet i en veltesimulator…