2

Bilder

Bildet gikk sin seiersgang landet over. Senere har Frode Tellevik aldri hatt et kjedelig øyeblikk bak kameraet. Foto: Frode Tellevik

I begynnelsen på 90-tallet var jeg rykende fersk journalist i det som den gang het SjåførMagasinet. Kreativiteten boblet på høytrykk og vi var en vennegjeng som spilte hverandre gode, hjemme i Bergen. Ideen til bildet kom da jeg en regntung dag oppdaget at avløpet var tett i gaten utenfor der jeg jobbet. De store bilene som passerte gjorde det rimelig utrygt for gående som våget seg ut. Tilfeldighetene ville det slik at Volvo ankom byen med sin FH-karavane kort tid senere. Jeg skjøt fra hoften, ringte redaktør Arild W og spurte om han kunne åpne noen dører, så jeg fikk tilgang på et vogntog en kveldsstund. Han fikk utrolig nok klarsignal fra karavanesjefen.

Muligens fordi jeg hadde solgt inn at jeg ville fotografere Volvos nye FH i bergenske omgivelser, noe som jo ikke var direkte løgn. Men jeg ser i ettertid at det kunne være rom for misforståelser her. Jeg møtte uansett opp i Åsane og pekte lett nervøst på den største jeg kunne finne, tømmervogntoget. Jeg skylder å legge til at min kjøreerfaring på den tiden begrenset seg til kjøretimene ved Åsane Trafikkskole, der jeg et par år tidligere hadde tatt sertifikatet. Nå hadde jeg et millionsett fra Volvo til fri disposisjon frem til neste morgen. De skulle bare ha visst...

Kanskje ante de uråd da jeg bomgiret meg ut av porten og gjentok bedriften da jeg skulle aksellerere forbi karavaneledelsen ute på hovedveien. Det var uansett for sent å trekke seg, for jeg hadde satt et ganske stort apparat i sving. Siggen var hentet inn som sjåfør til stuntet, Mary ble overtalt til å ta drittjobben og jeg hadde på forhånd plyndret min mors klesskap på loftet hjemme for å finne passende klær. Thormøhlensgate, utenfor min daværende arbeidsplass, Hydrogas, var lokasjon for det hele. En regnfrakk forseglet avløpet.

Så var det bare å finne frem brannslangen og vente. En politibil kjørte sakte forbi. De stusset nok over den gigantiske vanndammen som bredte seg over hele vegbanen på en ellers tørr dag i Bergen, men kjørte videre. Det ble mange opptak. Tømmerbilen kjørte frem og tilbake til vi var fornøyd. Det vil si, Mary virket aldri helt fornøyd. Hun var våt til skinnet og hakket tenner etter å ha blitt sprutet ned et titalls ganger. Noen dager senere ringte hun og klaget på en lei urinveisinfeksjon, men hun bar ikke nag. Ikke som jeg oppfattet, ihvertfall. Jeg på min side fikk blinkskuddet jeg var ute etter. Da jeg leverte tømmersettet tilbake og samtidig viste bildene neste dag, var det noen lokale selgere som knakk sammen i latter. Volvos representanter fra Oslo gjorde det ikke. De hadde trolig ventet seg noe litt annet.

Jeg burde nok ligget litt lavt en periode etter dette, men det hadde jeg ikke vett til den gang. Bildet gikk uansett sin seiersgang. Først i SjåførMagasinet, siden i Se og Hør og i TV2's sommerfotokonkurranse vant jeg både stressless og min første mobiltelefon. Siden har jeg aldri hatt en kjedelig dag med fotoapparatet i hendene.