4

Bilder

Selvoppnevnt rektor ved lærlingskolen, Stig Kåre Sæther. Nå vil han sikre kvaliteten på lærlingene sine. Foto: privat

Hjernen bak den såkalte Lærlingskolen, som Opplæringskontoret i Trøndelag starter opp nå i januar, er fagansvarlig trafikkærer, Stig Kåre Sæther. Her forteller han om bakgrunnen for prosjektet.

- Alle lærlinger har jo en læreplan de skal følge i læretiden. I den ligger det en del kompetansemål som lærlingen skal ha gjennomgått når han eller hun meldes opp til fagprøve. Ett mål handler om transportdelen, mens det andre tar for seg planlegging og drift, forklarer Sæther.

Normalt sett er det en faglig leder i opplæringsbedriften som tar seg av den teoretiske biten i løpet av de to årene eleven er i lære. I kompetanseboken, som alle lærlinger har med seg, er de forskjellige målene listet opp.

I følge opplæringsloven har eleven også krav på noen oppfølgingsbesøk fra opplæringskontoret.

- Utfordringen i transportyrket i motsetning til i en snekkerbedrift, der faglig leder gjerne går sammen med lærlingen og jobber hele dagen, er at en lærling hos oss er ute på veien i en lastebil, helt alene, det meste av tiden. Dermed mister vi som opplæringskontor en del av oversikten over hvordan den teoretiske opplæringen foregår. Vi har ikke samme mulighet til å følge opp ansvaret vi har med å sørge for at lærlingene kommer ut av læretiden med ønsket kvalitet. Vi vet i tillegg at transportbransjen er hektisk og det er ikke bestandig at faglig leder har nødvendig tid til å følge opp en lærling.

Lærlingskolen er derfor vår ide om å sørge for at lærlingen får gjennomgått de teoretiske kravene i læreplanen. Vi får gjort det på en ordentlig måte og samtidig dokumentert det, fortsetter Sæther.

Gjennom lærlingskolen vil eleven heretter bli innkalt seks ganger i løpet av lærlingperioden for å delta på opplæring en hel dag, sammen med en gruppe andre lærlinger. Dette foregår i lokalene til opplæringskontoret i regi av Stig Kåre Sæther.

- Vi har lokalitetene, kurset blir lærerstyrt og vi har kompetanse til stede slik at lærlingen også kan spørre og utdype de forskjellige emnene vi er innom. Vi finner et minste felles multiplum for svarene eleven gir og så er det min jobb å hake av om vedkommende har forstått dette og at vi dermed kan gå videre.

Vi samler lærlingene i grupper på seks til åtte personer om gangen. Dermed kan de også lære mye av hverandre underveis, forklarer han.

Elevene får også hjemmelekse til neste samling, som følges tett opp.

Sæter har i tillegg omarbeidet det noe kompliserte språket i læreplanen til en mer forståelig ordlyd, med tanke på at elevene lettere skal forstå materialet.

- For all del, vi har full tiltro til de faglige lederne rundt om i bedriftene, men vi vet at det er høyt tidspress der ute. For oss er dette viktig, ikke minst med tanke på effektene dette gir for bransjen i etterkant, når vi kan dokumentere at lærlingen har gjennomgått den teoretiske delen på en såpass grundig måte, avslutter Sæther.

Foreløpig er det kun Opplæringskontoret i Trøndelag som velger å avlaste lærebedriftene på denne måten, men løsningen kan nok fort spre seg også til andre deler av landet. Dette er noe alle parter vil kunne tjene på i lengden. Ikke minst lærlingen som får sikret sin kompetanse frem mot en fagprøve.

Kvaliteten på lærlingene handler til syvende og sist også om å sikre en best mulig rekruttering til bransjen. I neste omgang vil trolig en bedre opplæring også vise igjen på skadefrekvens og trafikksikkerhet, i tillegg til at man selvsagt får en mer kvalifisert lærling som medarbeider i transportbedriften.

Les mer om rekruttering i TransportMagasinet. Abonner her!