Finnmarks blideste mann
Mange vil nok dra kjensel på dette smilet. For Josteins historie strekker seg over mange kilometer. Han har møtt mange kolleger siden han startet sin lange karrière bak rattet.
Nord Transport AS startet han i 1992, men langtransporten som det hele startet med har de senere årene måttet vike for tippbiler og brøyting.
I dag styres hverdagene av tre brøytekontrakter med Mesta i vinterhalvåret og kampen om vedlikeholdsjobbene i sommerhalvåret. Ofte må bilene langt av gårde for å finne arbeid.
En av brøytekontraktene fulgte med da Jostein og samboeren Lisbeth Hansen slo sammen selskapene sine i 2013. Den hadde da vært i familiebedriften hun overtok i over 50 år.
Lisbeth ble alene da mannen døde brått i 2003. Plutselig satt hun med et transportselskap i fanget som hun ikke visste hva hun skulle gjøre med.
Et vogntog i tillegg til en brøytekontrakt. Yngve B Harila fra kollegahjelpen var en uvurderlig støtte i den tunge tiden og han hjalp henne med det praktiske og fikk motivert henne til å drifte selskapet videre.
- Nå må du få hjulene i gang, sa han til meg. Jeg hadde egentlig mest lyst til å selge, men med all støtten Yngve ga meg, tok jeg til slutt løyvekurs. Det tok meg tre år før jeg kom så langt. Samferdselsmyndighetene hadde heldigvis forståelse for situasjonen, selv om jeg gikk to år over fristen, forteller hun.
Så møtte hun Jostein og etter noen år med parallell drift gikk altså Lisbeth sin bedrift inn i Nord Transport i 2013.
Jostein på sin side, har drevet med lastebil siden 1984 da han kjøpte sin første trailer fra Reidar Gustavsen. Med frysesett og kontrakt med Gilde kjørte han over hele Europa frem til 1987.
- En periode kjørte jeg også tippbil i Oslo, men så solgte jeg den og begynte i Alta Transport. Det varte ikke så lenge før vi sjåfører måtte overta bilene der også, så da fortsatte jeg å ferdes over hele Europa. Mye til Italia for Frionor i Alta, gjennom Stie-systemet. Siden ble det Nor-Cargo, forteller Jostein.
Han trivdes med å kjøre langt, og konsekvensen ble å tilbringe nesten hver helg på E4. - Det siste året, da Snøhvitutbyggingen i Hammerfest var i gang, kjørte vi tur-retur Oslo hver uke med to mann på bilen. Et år ble det 51 slike turer mellom Finnmark og Oslo. Her fra Lakselv er det 186 mil til Oslo, men med lossing og lasting ble det fort 400 mil i uka på en slik runde. Jeg solgte den bilen i 2007, etter fire-fem år med hardkjør, sier han.
Tippbilkjøringen i Oslo derimot, har vært et tilbakevendende tema. Spesielt i årene før 2010, da det ikke var arbeid å oppdrive hjemme i Finnmark.
For å få hjulene til å rulle, tok Jostein og Lisbeth med seg bilene til Oslo for å kjøre der i sommermånedene noen år. En av bilene ble stasjonert i Oslo permanent i denne perioden, med en sjåfør fra Karasjok.
- Vi har fortsatt leilighet der nede, på Karihaugen like ved Bring. Jeg pleier å si at det er fint å ha hytte i Oslo. Vi var der en uke i sommer, sier Jostein og smiler.
Også oppdragsmengden går i riktig retning om dagen.
Og her i Porsanger snakker vi da om brøyting av den utfordrende sorten.
- Vi har opplevd at strøkassen har blåst av lastebilen da det blåste orkan, forteller Jostein. Det skjedde første juledag for noen år siden.
- Vi satt og spiste middag da han kom med uværet og vi måtte ut. Etter noen timer hadde orkanen tatt både strøkasse og campingvogner, legger Lisbeth til.
Sist vinter var preget av enorme snømengder i vår nordligste landsdel og de som husker godt, vil minnes at siste brøytedag på Båtsfjordfjellet var en uke ut i juni.
- Vi hadde også en episode tidligere et år, der brøytebilen kjørte seg fast på tur til Veidnesklubben, i et område uten telefondekning. Det gikk åtte timer før vi kom oss inn med to hjullastere og fant dem, brøytebilen og melkebilen. De ble fanget i uværet og ingen fikk kontakt med dem. Etter det ble det påbudt med satelittelefon i bilene våre. For oss som ikke visste hva som var skjedd, var det lange timer å vente, forteller Lisbeth.
Bli kjent med folk i transportbransjen. Abonner på TransportMagasinet