Tømmerbil for show
I en liten enklave av Telemark inne i Aust-Agder, oppe i høyden med utsikt og skog på alle kanter, ligger er bygda Felle. Og det en tipser kalte Norges råeste tømmerbil.
Det har tipseren bare delvis rett i, for i august dukket meldingen opp: «And the first place goes to Øystein Andreas Felle !!! Vinner av tømmerbilklassen på Power Truck Show 2018 i Finland».
Men allerede før det, hadde TM rukket å sende vår unge bildemann Sjong på tur til bygda Felle. Og sannelig fant han Øystein. Her er Sjongs rapport:
«Størst først!»
Det hele startet tidlig på 30-tallet, den gang Tormod Felle kjørte Chevrolet og brøytet veien til Felle. Den gikk dessuten på knott under krigen, og var eneste bilen som sveiv når annet drivstoff var sjelden vare. Slik ble det at brøytingen ble etablert for alvor.
Tømmerkjøring kom mer og mer inn i bildet etter krigen. Bilene ble naturligvis byttet ut jevnlig, men økte ikke voldsomt i antall før omkring 1999. I skrivende stund står det nå totalt syv biler parkert på lokalene til T. Felle og Sønner AS på Felle.
Oldefar likte seg i skogen. Han opparbeidet seg tømmerkjøring, som nå både barnebarn og oldebarn har tatt over. Og i tilfelle du skulle lure: T-en i T. Felle står faktisk for Torstein, altså Øysteins bestfar.
I dag hentes tømmer fra store deler av vestlige Telemark ut av Øystein, hans far og onkel og deres kollegaer hver dag. Steder som Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Eydehavn, Kragerø, Åmli og Vennesla er plasser du er temmelig garantert å møte på Øystein og hans Volvo.
Tidlig krøkes...
Om ikke, har han vært å treffe både på Power Truck Show i Finland og Nordic Trophy i Sverige denne sommeren.
Han gikk hen og vant førsteplass på Power Truck Show blant 19 andre tømmerbiler. Og han fikk pokal for Tøffeste FH16 2018-modell og andreplass i kategorien beste tømmerbil 2018 på Nordic Trophy i Elmia.
– Interessen begynte visst veldig tidlig har jeg blitt fortalt. Jeg var med pappa på jobb så fort jeg hadde sjans. Etter skolen, i helger og ferier helt til jeg blei 18 år og tok lappen på lastebil sjøl, forklarer Øystein.
Siden den gang har drømmen om egen lastebil og tømmerkjøring blitt til faktum. Siden årsskiftet 2002–2003 har det vært bil og tømmer for alle penga. Eller det vil si, samboer og to barn også da, men nå er Øystein godt i gang på sin fjerde bil. Og for en bil!
– Det er så enkelt at det er ikke gøy å kjøre rundt i møkkete bil, påstår Øystein, og det er i hvert fall tydelig. Man skal leite lenge i Telemarks djupe skoger etter en som har ting mer på stell enn Øystein Felle.
Led for alle pengene
Motivlakkering går åpenbart igjen. Hans forrige bil er nå sju år gammel, men går fortsatt for fullt. Ved første øyekast kunne den vært ny, likedan ser den ut på nært hold. Rett og slett langt over gjennomsnittet vedlikeholdt.
Denne gangen ble det motivlakkering av The Highwaymen. Den amerikanske supergruppa bestående av Johnny Cash, Willie Nelson, Waylon Jennings og Kris Kristofferson. Alle medlemmene er å se både i front og på sidene av lastebilen til Øystein.
– Har alle bilene dine vært like fjonge?
– Neeeei. Ikke helt. Men da jeg startet i 2002 fikk jeg lov til å velge farge og dekor og sånt da, og vi har hatt samme tema siden den gang. Frem til da hadde vi mest kjøpt brukte biler.
– Men dekorlakkering da?
– Det begynte vi med på forrige bilen. Også den gang hadde jeg Waylon og Willie, men denne gang har Glenn Andersen gjort en fantastisk jobb med the Highwaymen.
Godt utstyrt med lys
– Jeg har seks lykter fra NBB på taket med en utrolig god spredning og kastelengde. Dessuten en LED bar fra Lightforce felt inn i grillen.
Godt lys er en sikkerhet for min egen del. Jeg oppdager enklere farer på lenger avstand både seine sommerkvelder og mest av alt om vinter. Det er også mye enklere å jobbe fra krana med godt lys når det er mørkt.
– Jeg ser ikke en glødepære noen plass?
– Nei, og jeg ser ikke poenget med å gjøre en ny bil «gammel», er det kontante svaret.
Vi svinger oss oppover mot Fyresdal for å finne dagens lass. Jeg hopper inn og spør forsiktig om jeg rekker å ta noen raske bilder innvendig, eller om vi skal drøye det til vi har fått lastet. Svaret jeg fikk var ikke helt som ventet:
– Det er omtrent halvannen time til vi er oppe i heia der vi skal laste, og likedan hjem igjen.
Det er tydelig at sommerens hete har satt en stopper for produksjonen av virke. Det har blitt lengre og lengre strekker for å hente ut tømmer siden produksjonen stagnerte allerede tidlig i sommer, blir jeg forklart i det utsikten over Fyresvatnet brer seg.
– Jeg har sett deg i Nordmarka også, hvor kjører dere egentlig?
– I Nordmarka var en gjesteopptreden for å hjelpe en kollega. I hovedsak henter vi tømmer i Nissedal, Fyresdal, Kviteseid og Tokke. Sagtømmer leverer vi i hovedsak til Bergene Holm og AT-Skog med flere, mens det som skal på eksport kjøres til Eydehavn.
– Hvorfor ikke 5-akslet tømmerhenger?
– Valget av tømmerhenger var enkelt. Vi kjører 3-akslede biler og 4-akslede hengere. De femakslede er dyrere, tyngre, krever mer vedlikehold og vi får med oss mindre tømmer. Vi bygger hengerne med kortere akselavstand enn det mange på Østlandet kjører med. Mye på grunn av veiene.
Bergs Fegen
Alle Felle-bilene er bygget opp av Bergs Fegen.
– Vi er veldig fornøyde med løsningene de har fått til på både denne bilen, men også de andre bilene. Jeg har og fått muligheten til å være ambassadør på ulike messer og stilte ut bilen sammen med Bergs Fegen blant annet på Nordic Trophy i sommer.
Bergs Fegen leverer nærmere 100 biler i året og er dermed blitt Sveriges største tømmerbil-påbygger.
– Men hør, vinner på Power Truck i Finland, hvor kommer det fra liksom?
– Jeg hadde jo ALDRI forventet sånn respons. Drømmen om å dra på utstilling med bil har jo vært der hele tiden, så å få anledning til det er så kult. Men det er jo blitt et utrolig høyt nivå på det som stilles ut, og det jeg har er jo en bruksbil. Så ja, jeg er kjempefornøyd!
– Og hva legger du i sitatet ditt?
– Synes det passer, jeg. Det er jo mange som synes det er litt heftig å gjøre så mye med en tømmerbil, men vi gjør det.