2

Bilder

Uheldig kan alle være. Her har hengeren seilet i grøfta mens vogntoget sto i kø. Foto: privat

Da vi intervjuet tidligere utekontrollør, Dag Rykkje, i TransportMagasinet tidligere i år, var vi naturlig nok innom dette temaet også.

Her får du hans meninger om de viktige vinterspørsmålene.

Innledningsvis ønsker vi å få svar på hvorfor vi til stadighet opplever, når det blir satt søkelys på utfordringer med utenlandske vogntog i vinterhalvåret, at det alltid kommer en fyr fra Statens vegvesen som hevder at de norske er like ille.

Er de virkelig det?

- Jeg vil vel påstå at de ikke er det. Men hvis man leser blindt i en statistikk, kan man kanskje få det til å se slik ut, der flisespikkeri blir vektet like tungt som utslitte dekk på vinterføre. Statistikken viser gjerne bare antall kjøretøy med mangler, ikke type mangler. En annen ting er jo hva journalistene spør om og er ute etter. Spør de etter kjøre- og hviletid, er det jo mer reaksjoner på norske enn utenlandske, men spør du hvem som står mest fast, blir jo det helt feil å hevde at de norske er like ille, mener Rykkje.

- Hvordan ser dette forholdet ut i ditt hode da?

- Når det kommer til tekniske mangler, er det ingen vesentlig forskjell lenger. De utenlandske har blitt mye bedre med tiden. Når det gjelder vinterutrustning og kvalitet på dekk, er det helt klart at de utenlandske er mye dårligere. De er opptatt av økonomi og harde dekk som gir mange kilometer og lite rullemotstand. Dekk som ikke er godt egnet for norske vinterveier. De norske transportørene prioriterer gjerne myke dekk som gir lite kilometer og ruller tyngre, men som gir god fremkommelighet og trafikksikkerhet.

- Men det har jo gått utrolig bra veldig lenge, i vinterhalvåret. Har vi bare flaks, eller er det andre faktorer som spiller inn?

- Vi har nok i mange tilfeller hatt kjempeflaks. Vi vet at mange av de utenlandske går av veien eller skrenser over i motgående felt, men at det tilfeldigvis ikke har kommet noen i mot. Det går bra i de aller fleste tilfellene. Noen ganger går det ikke så bra og det er garantert bare flaks at vi ikke opplever flere slike.

- Hva er ditt inntrykk av sjåførene som kjører de utenlandske vogntogene?

- Mange av dem er helt enige i at dekkene de kjører med ikke egner seg, men de blir ikke hørt av selskapene de jobber for. De blir presset til å kjøre med uegnede dekk, så lenge de er lovlig merket med M+S. I tillegg vet vi at mange av disse sjåførene har minimalt med kunnskap om kjøring på norske vinterveier.

- Hvordan føles det å sende videre en slik sjåfør?

- Vi ber dem gjerne legge på to kjettinger på tralla hvis det er glatt. Men da vet vi jo også at en toakslet trekkvogn ikke har en sjanse i neste bakke. Vi vet også at de kjettingene, som sjåføren gjerne har brukt fem-seks timer på å få på, bare sitter på til de er kommet rundt neste sving, avslutter Dag Rykkje.

Hele dette intervjuet sto på trykk i TransportMagasinets utgave nummer 5 - 2019.

Hvis vi kan friste med et abonnement, er det enklest å klikke på denne lenken.