OBS - nøytralt illustrasjonsbilde. Også SISU kan kjøre seg fast, men på den fabrikken har de egnet bergings hjelp fra egen produksjon. Foto: Haakon Førde, arkiv

Oppdatert 21.11 09.15 med presisert tilsvar fra Falck.

BRANSJEKOMMENTAR: De siste åtte årene, i den redaksjonen jeg sitter i nå og den forrige, har jeg jevnlig kommet over tilfeller der påslaget mellom faktisk bergingspris og faktura til forsikringsselskapet er så stort at man får bakoversveis.

100 til 200 prosent påslag til redningsselskapet for det arbeidet bergeren gjør. Wow!

Jeg har ikke forutsetninger for å si at dette er feil. Jeg er heller ikke negativ til at aktører hanker inn gevinsten når det er gjort en smart avtale som går i mål.

Er man smart, skal man ha betalt.

Og kanskje er disse observerte tilfellene en rimelig bonus til redningsselskapet for risikoen ved mange berginger som går i minus?

Teoretisk sett ja. Men jeg tror ikke helt at det er hele svaret.

Jeg tror blant annet det er en grad av kultur- og maktmisforhold i bergingsbransjen som tidvis gir dårlige betingelser for bergerne og uforholdsmessig dyre forsikringer for lastebileiere. Og at dette misforholdet med fordel kan belyses og eventuelt ryddes opp i.

Når det er sagt, tror jeg også det ligger «skyld» for misforholdet i alle ledd, fra bergersiden via bileiere til redningselskapene. Transport, bilberging og spesielt tungberging er næringsveier som krever høy grad av entusiasme og engasjement - til en smal økonomisk margin.

Men at man har et yrke nærmest som livsstil, betyr ikke at man kan kaste økonomisk profesjonalitet på båten. En næringsdrivende som skal overleve mer enn en vinter, må bygge personalkompetanse, utstyrskapital og struktur minst like raskt som kundene man betjener. Da kan man ikke kjøre til kostpris. Prinsippet gjelder alle ledd i kjeden, store og små.

At mine redaksjoner ikke har tatt grundigere tak i problemstillingen før, skyldtes blant annet at tungberging er et usedvanlig lite transparent system, selv til transporten å være. Og når alt kommer til alt, hvem klager på at forsikringen betaler?

MEN: Jeg fikk som ingressen antyder et førsteklasses eksempel i hendene nylig. En større transportør jeg kjenner fikk behov for assistanse. En Scania sto med girkassehavari en mandag etter lunsj. Transportørens vanlige kontakt på assistanse var ikke tilgjengelig, så berging fra en av de store ble bestilt.

Bilen ble tauet samme kvelden, drøyt 10 mil. Ifølge faktura kjørte berger også 18 mil tom for denne jobben. På kveldstakst. Pluss påslag for oppstart og hmmm… berging.

Egentlig ingen dum faktura (gitt at det var maktpåliggende å hente en bil så langt unna fra). Den illustrerer til gangs hva transport og en berging faktisk koster. Og hvorfor en del utenlandske havarister går over liktær for å hente sine biler hjem for egne krefter.

Men er fakturaen riktig? Er den fair? Tja.

Faktura for tauing ti mil endte på drøyt 31.000 kroner eks mva. Til forsikringsselskapet. Av disse 31.000 kroner gikk altså 11.000 kroner til bilbergeren som gjorde jobben. Skal vi tolke faktura objektivt, burde omtrent 30.000 kroner gå til bilberger.

Nå er det uansett forsikringen som betaler, så who cares? Jupp. Vi som betaler forsikring. Og vi som synes det er urimelig med et system som tillater 200 prosent påslag for en jobb der fordelingen av påslagsgevinsten er null prosent til utfører, 100 prosent til megler.

Dette er bare ett case, men observasjoner over tid gir grunnlag for å undres om dette er modus operandi – slik det gjøres. Det er neppe ulovlig, men det er vanskelig å se for seg at en slik ubalanse er bra for samfunnet, bra for forbrukere eller næringsdrivende uansett bransje.

I denne kommentaren har jeg ikke outet hverken kunde, berger, redingsselskap eller forsikringsansvarlig for dette spesifikke tilfellet. Men jeg har stilt de tre store redningsselskapene følgende spørsmål:

- Finnes det rimelige forklaringer på slike avvik? Og hvilken holdning og praksis har deres selskap til honorering av bergerne og viderefakturering til forsikring?

Dette svarer de:

Director Operations Tommy Uttakleiv i Falck svarer følgende på telefon:

- Vi er overrasket over fremstillingen og kjenner oss ikke igjen. Transporten er en bransje med små marginer, og det gjelder ikke minst berging. I Falck er vi opptatt av at prisstrukturen skal være til fordel for begge parter og så fair som mulig. Og vi jobber hardt med å få etablert en markedspris som gir bærekraft for våre stasjoner. Det er så enkelt som at seriøse aktører koster litt mer.

Det finnes en tenkelig situasjon hvor tilfellet du refererer kan være dekkende, og det er dersom bileier velger å kjøre uten redningsforsikring eller en avtale med Falck og likevel får behov for hjelp. Da vil vår bilberger få avtalt pris for oppdraget, mens vi fakturer til gjeldende prisliste. Akkurat på de enkeltoppdragene uten avtale har vi normal margin. Men jeg vil understreke dette både er sjeldne tilfeller – og at det finnes tilsvarende tilfeller hvor oppdraget går i underskudd og vår berger likevel får sitt avtalte oppgjør.

Generelt kan jeg si at det er en tøff utfordring også for bergingsbransjen å møte konsolidering og digitalisering i transporten. De store transportørene, utenlandske som norske, bruker i stadig større grad sin mobilitetsgaranti. Dette er oppdrag som ikke kommer til bergerne lokalt. Da er alle parter avhengig av at vi har et fullverdig fungerende system – og at alle bruker dette systemet uten å undergrave det ved å finne lokale snarveier.

Fra SOS International svarer Nina Juhl Østergaard, Public Relations Advisor Group Communication, på mail:

- Vi genkender ikke os selv i den beskrivelse. Vi vil gerne have mere information om den aktuelle sag hvis den omhandler os. Vi har et godt og balansert forhold til bergerne og opptatt av en felles utvikling.

Fra Viking Assistance Group har vi på email fått følgende svar fra salgs- og markedsdirektør Sjur Jensen Bay:

- Viking har stor respekt for våre tungbilkunder, og ikke minst transportøkonomi og kostnader ved tungbilberging. På bakgrunn av dette har vi flere spennende initiativer i tiden fremover som er ment å komme sluttkunden til gode.

På din konkrete henvendelse ønsker vi å kommunisere at Vikings avtalepriser varierer med kundene og antall assistanser, hvor forsikring utgjør et stort og viktig segment. Prisene her er fremforhandlet og et resultat av anbud eller etter nærmere avtale hvor Vikings leveranse avhenger av vår konkurransedyktighet i sin helhet.

Generelt kjenner vi oss dermed absolutt ikke igjen i de påslagene som antydes, men at det kan være geografiske forskjeller, også som følge av volum. I øvrig der Viking benyttes uten egne avtaler vil dette kunne medføre noe høyere priser, men hvor valget om Viking kan være tatt på andre premisser, som lokal tilgjengelighet, kapasitet eller kundens preferanse. Der Viking kontaktes, vil vi selvsagt alltid gjøre vår ytterste for å bistå kunden i tråd deres behov.

Vi må generelt få legge til at Viking Redningstjeneste leverer en landsdekkende, døgnbemannet nødtjeneste. Vår vaktsentral håndterer assistanser over hele landet, hvor kunden blir ivaretatt fra bestilling til oppdraget er utført, inkludert eventuelle tilleggstjenester, og i tråd med kundens eller forsikringsselskapets instrukser og rutiner, levert gjennom et bredt nettverk av lokale bergingsstasjoner og øvrige partnere.

Tungt-redaksjonen er åpne for alle tips og innspill som kan belyse fair praksis og sunn utvikling i både tungbergersektor og andre transportsaker. Tips oss på desken@tungt.no!