Ulovlig kabotasje er særdeles konkurransevridende, men i Norge er realtilstanden at det er nærmest fritt frem. Dette vogntoget ble i nylig stoppet ved E39 Førde/Skei og anmeldt til politiet for ulovlig kabotasjekjøring. Sjansen for at saken henlegges er skyhøy. Foto: Statens Vegvesen

Tungt.no har tidligere skrevet at det er Gassen i bånn for ulovlig kabotasje i Norge.

Nå har vi snakket med både påtalemyndighetene ved politiadvokat Christian Eckhoff og avdelingsdirektør i Statens vegvesen Kjetil Mansåker Wigdel.

I flere artikler på tungt.no fortviler kontrollørene til Statens vegvesen over at påtalemyndighetene henlegger anmeldte kabotasje-lovbrudd.

- Dessverre opplever vi at sakene vi rapporterer blir liggende i systemet, sa kontrollør Ove Mareno Skogheim.

Tungt.no har spurt politidistrikt Øst direkte hvorfor anmeldte kabotasje-lovbrudd henlegges. Politidistriktet sier at de er opptatt av at arbeidslivskriminalitet ikke skal lønne seg, og ser alvorlig på organisert, ulovlig kabotasje.

Vi spør hvorfor anmeldte forhold med ulovlig kabotasje henlegges.

- Alle saker som anmeldes vurderes konkret av en påtalejurist som avgjør om saken skal henlegges eller etterforskes, sier politiadvokat Christian Eckhoff i avsnitt for økonomi- og miljøkriminalitet.

Hvis en sak henlegges så vil den som har anmeldt saken få informasjonen om grunnen til henleggelse.

- Generelt vil saker med kjent gjerningsperson kunne henlegges uten etterforskning på grunn av manglende kapasitet eller senere ofte på grunn av bevisets stilling, sier Eckhoff.

Eckhoff forklarer videre at politidistriktet kontinuerlig jobber med rutiner, kunnskap og kompetanse for å sikre at deres tilgjengelige ressurser brukes effektivt og med mål om at de riktige sakene etterforskes eller henlegges.

- Den som har anmeldt en sak som henlegges, kan ved klage få en fornyet vurdering av henleggelsen, sier politiadvokaten.

Kontrollørene til Statens Vegvesen sier at de hever terskelen for hva de anmelder, fordi de opplever at mye arbeid rundt anmeldelsene likevel ikke fører frem. Det som tidligere nevnte kontrollør Skogheim anser som hovedproblemet er at påtalemyndighetene ikke vil følge opp kabotasjesakene med en gang.

- Hvis de er avhengige av å ta et avhør der og da, så må de gjøre det. Samtidig som anmeldte forhold blir henlagt så blir det usikkerhet rundt hva som bør meldes inn til politiet, sier Skogheim.

Eckhoff forklarer at Statens vegvesen er statens fagorgan på området og har stor kompetanse og kunnskap om ulovlig kabotasje, og at politiet har kompetanse på straffesaksbehandlingen.

- Vi bør derfor sammen finne en felles forståelse av hvilke saker som egner seg for behandling som straffesak, slik at resurser blir brukt på de riktige anmeldelsene, sier Eckhoff.

Ønsker bedre forståelse velkommen

- Jeg opplever at vi samarbeider godt med politiet og er enig i at vi må finne en felles forståelse av hva som bør prioriteres. Dette kan vi gjerne gå i dialog med påtalemyndigheten om, sier Kjetil Mansåker Wigdel, avdelingsdirektør for Trafikant og Kjøretøy i Statens vegvesen.

Wigdel forteller at når utekontrollen går til det skrittet å anmelde noen er det alltid kjedelig å oppleve at påtalemyndigheten henlegger saken.

- Det gjelder ikke bare for saker med ulovlig kabotasjekjøring, men for eksempel også etter systematiske brudd på kjøre- og hviletidsreglene etter bedriftskontroller, sier Wigdel.

Han sier videre at de har interesse av og de prioriterer saker de vil følge opp etter at påtalemyndighetene har henlagt saken. Men de har ikke mulighet til å følge opp alle henleggelser på denne måten.

- Vi legger til dels mye jobb i slike saker og ser selvsagt helst at de blir tatt videre av påtalemyndigheten. Samtidig har jeg forståelse for at politiet har begrensede ressurser og må prioritere disse sakene opp mot mer alvorlige lovbrudd, som for eksempel voldshendelser, sier Wigdel.