Et monument over anleggskokkenes viktige rolle
- Nikkasvingen er et monument over anleggskokkene sin viktige rolle i store bygg- og anleggsprosjekt i Møre og Romsdal.
Det sa fylkesordfører Tove-Lise Torve da Nikoline Myren Grønning avduket skiltet som viser at svingen ved Stigfossen bærer navnet hennes, som representant for alle anleggskokkene som arbeidet med byggingen av Trollstigen. Familien til Nikka var også tilstede sammen med flere representanter frå Møre og Romsdal fylkeskommune, som eier veien.
Nikka er kjent for hele Norge gjennom mange reportasjer på NRK opp igjennom tidene. Med et smittende humør har hun vært en klok og god stemme fra tiden som har vært, og tiden vi lever i nå.
Jobbet i Trollstigen
På begynnelsen av 30-tallet jobbet hun flere sommere som anleggskokke under byggingen av Trollstigen. I 2020 er hun trolig den siste som var med i bygginga av Trollstigen som fremdeles kan fortelle historiene videre.
Hedrer anleggskokkene
Flere av svingene i Trollstigen har navn etter basene som var ansvarlige for byggingen, som for eksempel Uri Martin-svingen og Langdalssvingen. Svingene ble bygd på begynnelsen av 30-tallet med muskelkraft, før anleggsmaskinene gjorde sitt inntog i vegbygging.
- Da sier det seg selv at anleggskokkene sin innsats var viktig for å få bygd Trollstigen. Når vi leser historiebøkene har dessverre ikke innsatsen fått plassen den fortjener. Derfor er vi veldig glade for at denne svingen skal ha navnet ditt, til ære for deg og de andre anleggskokkene som var så viktige for at denne spektakulære veien ble bygget, sa fylkesordføreren.
Tidene har forandret seg
Da Trollstigen ble bygget var anleggskokkene de eneste kvinnene som jobba på anlegget. På de 84 åra som har gått sedan kong Haakon åpna vegen har verden forandra seg mye, også i vegbyggin.
- I fylkesvegavdelingen er hver tredje ansatt en kvinne. På Nordøyvegen, ett av de største vegprosjekta i Norge gjennom tidene, er prosjektlederen og byggelederne på de tre bruene damer. På vegprosjektseksjonen som jeg leder, er damene faktisk i flertall. I dag er dette normalen. Det er fortsatt slik at hovedvekten av de som jobber med vegarbeid er menn. Men det er ingen som reagerer på å møte damer som lederei vegprosjekt lenger, fortalte Gitte Beiermann, som leder vegprosjektseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune under markeringen.