23948sdkhjf

MS Finnmarken bak 2.500 kvadratmeter glass

En av verdens største museumsgjenstander er nå museumsklart. Over 20 år etter at det gamle hurtigruteskipet MS Finnmarken ble satt på land ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, er skipet endelig under tak, og pryder nå landskapet gjennom enorme glassvegger.

Peab Bjørn Bygg har overlevert nytt vernebygg over hurtigruteskipet MS Finnmarken på Stokmarknes. Hurtigruten har gjennom tidene hatt stor betydning for norgeskysten. Både som en viktig transportåre for folk og gods, og etter hvert også som et attraktivt turistprodukt.

– Som lokal samfunnsbygger er vi stolte over ha fått bidra til å forvalte en så betydningsfull del av nordnorsk historie, sier Gro Skaar Knutsen, administrerende direktør i Peab Bjørn Bygg. Foto: Peab

En av verdens største museumsgjenstander

Det er av verdens største museumsgjenstander, MS Finnmarken, som nå er bygget inn, og blitt en mer integrert del av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Det meste av bygget er i glass og stål, og byggets form er inspirert av Hurtigrutens fart og aerodynamiske form.

Bygget har tatt opp i seg elementer fra skipet, og spesielt den skrå formen er et typisk for 1950-tallet. Grunnflaten er på 2.000 kvadratmeter, og fasaden består av 2.500 kvadratmeter glass, så MS Finnmarken vil fortsatt synes godt i landskapet.

– Med sin spesielle arkitektur befester Vernebygget seg som et av våre signalbygg i Nord-Norge. Her har vi forent gammelt og nytt på en moderne og framtidsrettet måte, og vi tror bygget vil være til stor glede for både lokalbefolkningen og besøkende, sier distriktssjef Per Ivar Rasmussen i Peab Bjørn Bygg.

Interessant og krevende byggeprosess

Peab Bjørn Byggs anleggsleder Erik Fredriksen, som selv er fra Vesterålen, er veldig glad for å ha fått være med på dette prosjektet.

– Jeg var med da skipet ble satt på land i 1999, og har kjørt forbi her mange ganger. Det har vært en både krevende og artig jobb med mange utfordring. Men nå er bygget ferdig, og det har blitt veldig stilig, sier han.

Han sier byggeprosessen har vært både interessant og krevende. Ved sjøkanten der skipet har stått plassert siden 1999 var det brådypt, med 20 meter rett ned til havbunnen.

– Vi måtte først sikre grunnen. Enorme mengder med masser ble brukt for å bygge ut området. Selve byggeprosessen videre har stort sett foregått metervis over bakken, ytterst på kaikanten, forteller anleggslederen.

Skal tåle full storm og orkan

Bygget er dimensjonert for å tåle det nordnorske klimaet. Overbygget skal kunne bevege seg opp til åtte centimeter ved full storm og orkan, ved hjelp av et «trekkspillsystem» over den eksisterende bygningsmassen.

– Mange lokale aktører har vært med på å dra i land dette prosjektet, og det har vært en enorm stå-på-vilje og en uredd og positiv holdning, som har bidratt til å gjøre det umulige mulig. Jeg tror vi alle synes det er stor stas å vite at vi har vært med på dette, sier Fredriksen.

Offisiell åpning til sommeren

Peab Bjørn Bygg har også restaurert og bygget på den eksisterende bygningsmassen i tilknytning til Vernebygget, slik at hele Hurtigrutemuseet nå fremstår som nytt og moderne. Utenfor publikumsområdet er det bygget en egen avdeling med moderne kontorer med plass til ti personer.

Utstillingene vil være ferdig til sommeren, og da planlegges også offisiell åpning av dette spektakulære bygget.

MS Finnmarken

  • Hurtigruteskipet MS Finnmarken ble kontrahert av Vesteraalens Dampskibsselskap, bygget av Blohm & Voss i Hamburg, og satt inn i Hurtigrutetrafikk i 1956.
  • I sin tid var MS Finnmarken det mest moderne skipet som seilte langs norskekysten.
  • Skipet gikk som Hurtigrute frem til 1993, og ble så gitt i gave til Hurtigrutemuseet.
  • I 1999 ble MS Finnmarken satt i land på Stokmarknes i tilknytning til museet, rett ved stedet der Hurtigruten i ble grunnlagt av kaptein Richard With i 1893.

Fakta byggeprosjektet

  • Beskrivelse: Nybygg og rehabilitering
  • Byggetid: 2019 - 2020
  • Kontraktssum: 128 millioner kroner
  • Totalentreprenør: Peab Bjørn Bygg
  • Kunde: Vernebygget AS
  • Arkitekt: Link Arkitektur

Opphav og kilder: Peab

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094