Fem arkitektur-prosjekter nominert til hederspris
Torsdag 11. mars avgjøres det hvem som mottar den høythengende prisen. DOGA Hedersmerket deles ut i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA).
Hele 11 prosjekter er nominert til DOGA Hedersmerket i år. De nominerte er plukket ut av en fagtung jury blant årets mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket nykommer.
Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, forteller at årets nominerte er forbilder som viser hvordan design- og arkitekturfagene skaper verdier og bidrar til å løse store og sammensatte utfordringer.
– Disse fem arkitekturprosjektene fra Fredrikstad, Bergen, Trondheim og Oslo er unike på hver sin måte. De har likevel til felles at de er med på å skape en ny bevissthet rundt hvilke arkitektoniske virkemidler som skal til for å skape gode og levende byer og tettsteder, sier Hjemdal.
Deichman Bjørvika er nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Einar Aslaksen
Deichman Bjørvika: Reiste et signalbygg
I en årrekke har skriften stått på veggen for det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg i Oslo. Byen trengte et nytt og mer moderne folkebibliotek, og i 2013 fikk Lundhagem og Atelier Oslo i oppgave å tegne et nytt signalbygg i Bjørvika Scenario Interiørarkitekter fikk oppdraget med å innrede biblioteket, og designbyrået ANTI ble koblet på for å utvikle identitet og merkevarestrategi for Deichman.
18. juni 2020 åpnet endelig dørene til byens nye storstue for litteratur. Å si at det er overveldende er en underdrivelse. Utad er biblioteket svært iøynefallende, med foldetak, lysåpninger og en enorm glassfasade. Innvendig skjærer tre lyssjakter gjennom bygget og binder sammen de forskjellige avdelingene.
«Måten bygget bruker dagslyset, den fleksible romløsningen og hvordan fasaden både reduserer energibruk og fungerer som solskjerming er innovativ og inspirerende. Det er godt gjort å få et så stort og komplekst bygg til å fremstå inkluderende og nesten intimt, og det er all grunn til å tro at det nye hovedbiblioteket vil være et samlingspunkt for kunnskap og inspirasjon langt inn i fremtiden,» står det i jurykjennelsen.
Moholt 50|50 er også nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Juan Carlos Ayala
Moholt 50|50: Nærvarme og sosialt samvær
Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger i Trondheims største studentby, Moholt, ønsket de samtidig å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger. MDH Arkitekter ble engasjert, og sammen med Sit gikk de inn i en tverrfaglig prosess som har bidratt til en betydelig kunnskapsheving blant norske arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører når det kommer til bygging i massivtre.
Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus bygget i massivtre, og der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Gode og mange møtesteder og få og korte korridorer er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær. Moholt 50|50 ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.
«Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn,» står det i jurykjennelsen.
Kristian Augusts gate 13 kan vinne DOGA Hedersmerket. Foto: Kyrre Sundal
Kristian Augusts gate 13: Ledestjerne for ombruk
Da eiendomsselskapet Entra kjøpte Kristian Augusts gate 13, et beskjedent kontorbygg på Tullinløkka, var det nok ingen som trodde at dette skulle bli en ledestjerne for fremtidens sirkulære byggebransje. Faktisk var det ikke en gang avgjort om huset skulle stå eller rives.
Så kom den internasjonale coworking-giganten Spaces inn som leietaker og samarbeidspartner, og en spire ble sådd. Kunne kontorbygget renoveres etter sirkulære prinsipper, ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler? Idéen vokste på Entra, og arkitektselskapet Mad Oslo, og Scenario Interiørarkitekter og en rekke andre aktører ble koblet på for å dyrke den fram.
Kristian Augusts gate 13 betraktes i dag som et landemerke og et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.
«Kristian Augusts gate 13 tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi vi trenger slike banebrytende prosjekter. Vi er ikke i tvil om at dette prosjektet har potensial til å endre bransjen. Byggherre, arkitekter og rådgivere skal ha mye skryt for arbeidet som er lagt ned gjennom hele prosjektet. De har valgt største motstands vei og jobbet beinhardt for å få dette viktige pionerprosjektet opp og stå,» skriver juryen i sin kjennelse.
Byantikvarens laboratorium i Bergen er også nominert til DOGA Hedersmerket. Foto: Trond Isaksen / Riksantikvaren
Byantikvaren i Bergen: Omskapte historiske bygninger
Da Byantikvaren i Bergen trengte nye kontorlokaler, skjønte de at de satt på en gyllen anledning til å leve som de lærer. I stedet for å flytte inn i et flunkende nytt kontorbygg, blinket etaten seg ut tre eldre bygninger i det historiske gågaten Skostredet. De fikk med eieren Pallas Eiendom på laget, og sammen med Arkitektstudio Elfrida Bull Bene gikk de i gang med å omskape de nokså forfalne husene fra 1700- og 1800-tallet til velfungerende lokaler som både tar vare på det gamle og likevel svarer på moderne krav og behov.
Et viktig mål i forbildeprosjektet var å gjenbruke og gjenskape så mye som mulig av den opprinnelige arkitekturen, samtidig som moderne infrastruktur måtte bygges inn. Resultatet er særpregede, vakre og historietunge lokaler som tilfredsstiller alle moderne krav til sikkerhet, tilgjengelighet og inneklima.
«Byantikvarens laboratorium er ikke først og fremst et gammelt bygg som er restaurert, men et moderne bygg som på glimrende vis trekker tråder tilbake til fortiden. Det er komplekst, nyskapende og respektfullt, og formidler arkitekturfaget på en subtil og inviterende måte,» står det i jurykjennelsen.
Blir det Nygaardsplassen i Fredrikstad som stikker av med DOGA Hedersmerket i år? Foto: Kyrre Sundal
Nygaardsplassen i Fredrikstad: Folket vender tilbake
På slutten av 1890-årene besto området rundt Nygaardsplassen av tradisjonelle byhus med parseller som strakte seg ned til elvebredden. På 1970-tallet ble mye av den gamle bebyggelsen revet og erstattet med modernistiske næringsbygg. Bylivet forsvant – plassen døde.
Dette ønsket den lokale eiendomsutvikleren Cityplan å gjøre noe med. Sammen med Mad arkitekter har de skapt et forbildeprosjekt der visjonen er å løfte hele Fredrikstad sentrum. Ved å satse på gode byrom med torg og møteplasser, men også smug, kriker og kroker, har utviklerne laget en mer attraktiv plass.
«Cityplan og Mad arkitekter har lykkes med å skape et flott urbant gulv med gode møteplasser og vennlig arkitektur. Samtidig har de våget å passe inn, i stedet for å insistere på å stikke seg ut. Vi vil applaudere de gjennomtenkte materialvalgene og hvordan prosjektet er gjennomført med stor respekt for det eksisterende,» står det i jurykjennelsen. (Pressenytt)