Kjører krokbil: Kathrine fra Trondheim
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Hverdagen som usikker gravid lærling var ikke enkel”
- Sjåfør: Kathrine Winsnes Bjerkan
- Bosted: Trondheim
- Kjører: Stort sett i Trøndelag
- Bil: Scania r650 krokbil
- Kathrine kjørte opp i 2014, men har kjørt fast i rundt fire år nå. Hun kjører for BP Entreprenør, og er utleid til Ramlo Sandtak når de ikke har kjøring selv.
- Instagram: @kathrinewinsnes
“Hvordan jeg ble yrkessjåfør er jo litt spesielt. Jeg har aldri hatt noe spesielt bånd til bransjen, og da jeg var liten synes jeg bare lastebiler var skumle og altfor store. Det er heller ingen i min familie eller omkrets som har vært yrkessjåfører.
Det var først da jeg kom på Videregående skole og skulle velge veien videre at jeg og venninna mi bestemte oss for å bare prøve noe helt nytt. Venninna mi hoppa av rett før andre året på videregående, så jeg sto der plutselig helt alene.
Jeg fant fort ut at jeg var på riktig spor, selv om tanken på å kjøre lastebil da var mer skummelt enn spennende. Jeg jobbet hardt for å overvinne denne frykten inni meg, og tenkte ofte at dette går ikke. Men veien ble til mens jeg gikk, og jeg ga ikke opp. Det er jeg evig takknemlig for i dag.
Dessverre ble min tid som lærling ganske vanskelig og ikke så motiverende. Jeg startet i et firma som ikke hadde nok biler, og som til slutt gikk konkurs. I tillegg ble jeg gravid. Og som usikker gravid lærling ble det ikke like enkelt. Jeg fikk begynne å kjøre distribusjon, men den siste tiden som gravid ble jeg satt på budbil.
Etter permisjonen min fant jeg ikke noe lærlingplass, og hadde egentlig gitt opp tanken på å kunne fullføre min tid som yrkessjåfør. Etter nesten to år uten motivasjon fikk jeg endelig overbevist med selv om å fullføre, og jeg fikk avtalt en periode på ti måneder hos et firma som kunne hjelpe meg. Dermed ble jeg lærling med fagbrev.
Veien videre var bare positiv, og jeg startet i et nytt firma og fikk egen bil. Jeg klarte med tiden å bygge meg opp en trygghet rundt lastebil, og jeg stortrives i jobben min som yrkessjåfør.
Jeg har opplevd en stor mestringsfølelse fra å føle meg liten og usikker, til å virkelig like det jeg driver med. I bilen går det mest i å snakke i telefonen, høre på musikk eller sitte i mine egne tanker. Og får jeg muligheten til å kjøre en langtur nyter jeg arbeidsdagen ekstra godt.
Når jeg ikke er på jobb er jeg med min datter på fem år. Vi pleier å være mye ute, går på ski og skøyter. Jeg har også en veldig stor lidenskap for hest.”
Opphav og kilder: Tungt.no