Kjører asfalt: Tiril fra Ådal
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Gledestårene rant!”
- Sjåfør: Tiril Thengs
- Bosted: Ådal
- Kjører: For det meste rundt på Østlandet, med utgangspunkt i Hønefoss.
- Bil: Volvo FH16 660, 2008-modell
- Tiril har kjørt lastebil i snart to år, og kjører for Jan H. Thengs Graving og Transport.
- Instagram: @tirilthengs
“Jeg husker veldig godt den første dagen jeg skulle kjøre asfalt. Jeg sov omtrent ikke om natta, for alle hadde jo prata om hvor jævlige og strenge folka som jobba ute på asfaltlaga var. Jeg var skikkelig nervøs og gikk med en tanke om at dette kom aldri til å gå bra, ettersom jeg både var ny og attpå til jente. Men dæven altså, for en gjeng som møtte meg. Triveligere folk skal en jammen meg lete lenge etter! Jeg ble tatt så godt vare på!
Når jeg hadde fått levert både bil og henger uten at det ble de helt store situasjonene, og han på utleggeren viste tommel opp og smilte, da tok følelsene helt overhånd. Gledestårene rant og definisjon på mestring og lykke gikk hånd i hånd oppi veien der jeg prøvde å få på hengeren og renske balja. Det kommer jeg aldri til å glemme!
Seinere på sommeren fikk jeg spørsmålet om jeg kunne ta med meg maskinene til asfaltlaget inn igjen til fabrikken. Herregud tenkte jeg, skal lille jeg gjøre det? Det er jo kun de «store» gutta som driver med det. Ørliten skrekkblanda fryd der jeg kobla på maskinhengeren. Jeg hadde flytta gravermaskiner før med samma type henger så det var jo i grunn ikke noe nytt. Men allikevel, det var vanvittig moro å få lov til det.
Hvem og hva som inspirerte meg til å bli yrkessjåfør er jeg jammen ikke helt sikker på. Jeg er jo oppvokst i tømmerbil, hvor både mamma og pappa kjørte når jeg var liten. Så at det kommer noe derfra er jo ganske sikkert. Jeg var heldig å få være med mange andre som kjørte, lenge før jeg fikk tanken om at jeg skulle ta klasse 2 sjøl. Til tross for at få hadde trua på at jeg skulle få det til, har jeg kjørt siden juni 2019. Jeg vil påstå at jeg har verdens beste jobb, og har aldri angra et sekund på valget mitt.
I hverdagen er punktlighet og god kommunikasjon viktig for meg, og en representabel bil. Unødvendig møkkete bil og gående lyspærer er grunn nok til å sove dårlig om natta.
Ute på veien har jeg ingen spesiell favorittstrekning enda. Alle turer har liksom sin sjarm. Men Hemsedalsfjellet i soloppgang en tidlig augustmorgen sitter godt i minnet.
På anlegget i bilen hører jeg gjerne på podcasten “Livet på veien”, og musikk i alle mulig sjangere. Men klart ei god countryliste er alltid å foretrekke. Det går også en god del tid i telefon med gode venner med samma «sjuka».
På fritida brukes det tid til vask og vedlikehold av bilen. I tillegg driver jeg med hest og har fire hester ilag med mamma og pappa. Jeg konkurrerer på hobbybasis i dressurridning sammen med min egen avla blandingshoppe.”
Du finner alle tidligere “MENNESKENE PÅ VEIEN” her...
Opphav og kilder: Tungt.no