Vanlig med overlast? Gebyrene kan snart blir enda dyrere
Av TUNGT OG DYRT: På Tungts topp 10-liste over gebyrer, er syv av ti gebyrer gitt for overlast. Og det er ikke små gebyrer! Avskrekkende er nok det rette ordet på beløpene. Se listen her.
Så da begynte redaksjonen å klø seg i hodet.
Kan dette virkelig være et rimelig forhold mellom forseelsenes alvorlighet og sanksjonene som blir utmålt? Hva annet får du sekssifret kronebeløp i bot for? Hvem bestemmer disse beløpene?
Gebyrforskriften som starter forsiktig - og vokser brutalt
Selve gebyrsatsene finner du i denne fine oversikten på vegvesen.no. Og det ser jo ganske tilforlatelig ut, med et grunngebyr på 2000 kroner og 450 NOK per 100 kilo. Men det baller jo da altså forskrekkelig på seg etter hvert.
Hjemmelen for dette finner vi på Lovdata: Forskrift om gebyrsatser for overlasting med kjøretøy på offentlig veg.
MEN - så står det også: Satsene for gebyr ved overlasting gjelder fra 1. september 2016. Gebyrene vil bli indeksregulert hvert femte år. Er ikke satsene på overtid med snart en måned nå da? Og har de kun blitt indeksregulert siden forskriften trådte i kraft i 1988???
Er ikke indeksregulert - ennå
Spørsmålsstillingene brakte oss i kontakt med Roy Harald Holm ved Trafikant og kjøretøydivisjonen i Statens vegvesen.
- Størrelsen på vektgebyrer justeres hvert femte år, og skulle vært justert per 1. september i år. Er dette gjort, og hva er de nye satsene?
- Nei, satsene er ikke justert pr. 1. september, svarer Holm per email.
- I dag fremstår gebyrene som temmelig høye for en del overtredelser. Står gebyrets størrelse i dag i forhold til forseelsen?
- Utgangspunktet er at gebyret skal kompensere for vegslitasje samt at det skal være en sanksjon som skal virke preventivt på kjøring med overlast, svarer Holm.
- Ved justeringen av gebyrsatsene i 2016 ble satsene vurdert både mot konsumprisindeksen og i forhold til vedlikeholdskostnadene på veg.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var konsumprisindeksen for perioden 1988 – 2014 på 178, mens drift- og vedlikeholdsindeksen var 240 og asfaltering av veger 269. Dersom man vektet drift- og vedlikehold og dekkelegging likt ble indeksen 254.
- Er det gjort revisjon av gebyrberegningen siden 1988 utover konsumprisindeks?
- I utgangspunktet ble gebyrsatsene justert med konsumprisindeksen. I tillegg ble det innført et grunngebyr på 2000,- for å forebygge det høye antall små gebyrer. Det ble også innført progressive gebyr for totalvektsgebyr for kjøretøy og vogntog ved henholdsvis 5 og 10 tonn gebyrpliktig overlast. Dette for å forebygg mot de store overlastene som går særlig ut over bruene som har høyere vedlikeholdskostnader enn veg.
- Hvem fastsetter og beregner satsenes utgangspunkt?
- Det er Samferdselsdepartementet fastsetter gebyrsatsene. For øvrig ligger høringen fra 2016 tilgjengelig på nettsidene til Statens vegvesen under Offentlige høringer.
Et høringsnotat verd å lese
Og den, kjære lesere som er interessert i slikt, har høringsnotatet – klikk her - faktisk en god del interessante opplysninger og betraktninger.
- For det første ble ikke overlastgebyrene justert fra 1988 til 2016
- For det andre har TØI beregnet at tunge kjøretøy står for 100 % av vegslitasjen
- NLF klagde på lave driftsmarginer i bransjen og mente gebyrene var høye nok
- Utekontrollen antydet at gebyrsatsene var så lave at oppdagelsesrisikoen tatt i betrakting at det “lønte seg” å kjøre med gebyrpliktig overlast
- Høringsdokumentet opplyser også hvordan det løses i Danmark, Sverige og Finland
Og for de som lurer - prisstigningen er på 11,6 % fra september 2016 til august 2021 i følge konsumprisindeksen hos SSB. Grunnbeløpet på 2000 kroner burde dermed kostet 2232,25 kr. Så tenk på alt du sparer så lenge...
Opphav og kilder: Statens vegvesen, Lovdata, Tungt.no