3

Bilder

En utfordring som går igjen, er at man bestemmer seg for å ha et blågrønt tak sent i prosessen, etter at bæresystem er planlagt og dimensjonert. Andre feil som oppstår, er manglende eller feil fall mot sluk på taket og membraner som gjennombores ved installering av for eksempel elektrisk opplegg. Illustrasjonsfoto: Henning Ivarson

Blågrønne tak er i seg selv enkle i oppbygningen, de består av flere lag som legges oppå kompakte tak. Men de inngår alltid i større takkonstruksjoner som kan være svært komplekse med mange detaljer.

– Det er derfor det er så lett å gjøre feil. De som prosjekterer slike tak, har sjelden oversikt over alle hensynene som må tas, sier PhD-stipendiat Erlend Andenæs (bildet) ved NTNU.

Han har kartlagt skader på blågrønne tak og utarbeidet et rammeverk som skal gi prosjekterende en oversikt over de viktigste hensynene.

Mange fag på taket

Mange fag er involvert i utformingen av blågrønne tak: byggeteknikk, hydrologi, botanikk og landskapsarkitektur. I tillegg vil blågrønne tak ha betydning for konstruksjonsteknikk, brannsikring, materialvalg, tekniske installasjoner og vedlikehold i bruksfasen, opplyser NTNU i en pressemelding.

Med så mange fag involvert, er det også mange detaljer man kan overse. Skadene oppstår som regel når ulike faglige hensyn kolliderer og den som prosjekterer eller bygger, mangler innsikt i andres fagdisipliner.

En utfordring som går igjen, er at man bestemmer seg for å ha et blågrønt tak sent i prosessen, etter at bæresystem er planlagt og dimensjonert. Andre feil som oppstår, er manglende eller feil fall mot sluk på taket og membraner som gjennombores ved installering av for eksempel elektrisk opplegg.

Blågrønne tak er prinsipielt enkle i oppbygningen, men de inngår alltid i større takkonstruksjoner som kan være svært komplekse. Illustrasjon: Klima 2050 / SINTEF

Kunnskapen finnes – men ingen har hele oversikten

Heldigvis er det meste som kan gå galt på taket kjent fra før, blant annet gjennom Byggforskserien og produsentenes anvisninger. Likevel oppstår det byggefeil.

– Det skjer fordi den nødvendige informasjonen ikke er kjent for de som planlegger, prosjekterer eller bygger taket, selv om den finnes. Det er også vanskelig for den enkelte beslutningstaker å vite hva slags informasjon man bør skaffe, det er rett og slett for mye informasjon å forholde seg til, sier Andenæs.

Samlet krav og informasjon på ett sted

Derfor har han, i samarbeid med andre forskere og partnere i Klima 2050, samlet krav og informasjon om taket på ett sted, og gjort det forståelig for alle som arbeider på eller med taket.

Ifølge NTNU viser verktøyet hvilke fagdisipliner som må inn i de ulike fasene av byggeprosjektet og lister opp sjekkpunkter for viktige avgjørelser. Organisering av prosjektet – klare grensesnitt og tydelig plassering av ansvar – er like viktig som den tekniske informasjonen.

– Ny norsk standard om fuktsikker bygging (NS 3514) har vært en stor inspirasjon for rammeverket, sier Andenæs.

Standarden sier nesten ingenting om fukttekniske forhold, men redegjør i detalj om ansvarsforhold og rutiner i byggeprosjektet.

Utviklet i samarbeid med næringen

Partnere i Klima 2050 har bidratt med å teste rammeverket og har gitt innspill til hvordan det kan gjøres mest mulig nyttig. Blant andre Multiconsult og Skjævelandgruppen har lagt ned mye arbeid i prosjektet.

– Det endelige rammeverket blir et viktig verktøy for å hindre takskader og kan tas i bruk av næringen i løpet av året, sier Berit Time, sjefforsker i SINTEF og leder av forskningssenteret Klima 2050. Hun er også en av veilederne i PhD-prosjektet til Erlend Andenæs. Hans doktorgrad er gjennomført ved NTNU, i samarbeid med SINTEF og andre partnere i Klima 2050. Interesserte kan følge disputasen fredag 5. november kl. 13.15.

Opphav og kilder: NTNU