3

Bilder

Kommer du inn til kontrollen med dette i frontruten, ja, da har du virkelig vekket interessen til kontrollørene. Denne bilen ble nylig stoppet i kontroll på Namnå, riksvei 2, ved Kirkenær. Foto: Statens vegvesen

Av Eivind Bye 16. desember 2021 14:29

TUNG KONTROLL: Hva er det som gjør at kontrollørene til Statens vegvesen ønsker å sjekke nettopp deg og ditt kjøretøy?

Du har kanskje kjent på følelsen av at pulsen stiger og usikkerheten kommer. Kontroll-skiltet lyser mot deg, og du må svinge inn på plassen der kontrollørene fra Statens vegvesen venter. Du er spent på om du får kjøre gjennom, eller om du må opp på vekta for en nærmere sjekk? Men visste du at du allerede før dette kan være i kontrollørenes søkelys?

- Det viktigste er at du som sjåfør har kontroll på kjøretøy, utstyr og dokumenter!

Kamera plukker deg ut

Langs veien ved mange kontrollplasser er det nemlig i dag kamera som fanger deg opp. Dette er spesialbygde ANPR-kameraer (Automatic Number Plate Recognition) som leser bilskiltene, og sender signaler til et system som sjekker om det er anmerkninger på nettopp ditt kjøretøy.

- Systemet har lagret alle kontrolldata på kjøretøy og sjåfør som har vært innom våre kontroller, over hele landet. Vi får på skjermene våre opp en gradering i rødt, gult og grønt. Dette viser blant annet om kjøretøyet tidligere har vært i kontroll og fått anmerkninger og feil. Foreløpig går dette på kjøre- og hviletid og teknisk tilstand til kjøretøyet, men skal utvikles til å ta med mer, sier Rogneby.

Hvis systemet viser gradering rød på et kjøretøy, så vil kontrollørene mest sannsynlig ta det ut til en nærmere sjekk.

Bruker magefølelsen og sansene

Det er uansett kontrollørene som bestemmer hvilke kjøretøy som skal plukkes ut til kontroll, og her er det både magefølelse og de ulike sansene som hva de ser, hører og lukter som er avgjørende.

- De fleste kontrollører som har holdt på en stund får en magefølelse da kjøretøyet kommer inn på kontrollplassen. Det gjelder særlig på biler som hører til i området og som vi ofte ser, sier Rogneby.

Alle store kjøretøy som kontrolleres må over vekta, men ikke alle sjåfører skjønner hvorfor.

- Det er mange som ikke skjønner hvorfor vi vil veie et vogntog som er tomt, men det er ikke på grunn av vekten. Vi ønsker at vedkommende skal kjøre og rygge litt frem og tilbake slik at vi kan se etter slakk og høre etter ulyder, sier Rogneby.

Han legger til at luktesansen også er noe de bruker når de vurderer bilene som kjører over kontrollplassen. For eksempel har varme bremser en spesiell og skarp lukt som gjør at kontrollørene kan oppdage feil uten å nødvendigvis se det med første øyekast.

Videoen under viser et løst hengerfeste. Her vil kontrollørene se at det er noe løst, samt høre lyder som ikke skal være der.

Dette gjør du ved skiltet kontroll

Hva skal man så gjøre hvis det er skiltet med kontroll? Jo, du skal kjøre inn til kontrollen. Kjører du forbi kan du bli hentet inn av politiet.

- Følg køen, anvisningene og gjør som du får beskjed om på kontrollplassen. Det er den mest effektive måten å gjøre det på, sier Rogneby.

Han forteller at noen sjåfører forsøker å virke uvitende og snike seg forbi kontrollen.

- Det er litt forskjell på hvordan kontrollplassene er utformet. På Jessheim har vi en kø inn til vekta, og av og til har vi noen som forsøker å snike seg forbi på siden av køen. Såpass sakte at de tror de ikke synes. Det er ikke veldig lurt, og kjøretøyet blir naturligvis tatt ut til ekstra kontroll. I slike tilfeller har vi blant annet avdekket sjåfører uten førerrett, sier Rogneby.

Ha orden og kontroll

Etter at kjøretøyet har stoppet på vekta så tar kontrollørene en prat med sjåføren, og gjør seg opp en mening om vedkommende har kontroll eller om det bare er rot. Dialogen med sjåførene er viktig, og kontrollørene ønsker å ha et godt forhold til sjåførene.

- Hvis sjåføren ikke finner førerkort og vognkort, og må lete under gulvmatta eller over solskjermen, så er det en indikasjon til oss på at mer kan være i uorden. Da spør vi om  sjåføren kontroll på kjettinger, dekk, vekt og kjøre-hviletid, sier Rogneby.

Kommer du inn til kontrollen med en slik frontrute, ja, da har du virkelig vekket interessen til kontrollørene. Foto: Statens vegvesen

Han sier at det er mange bileiere som slurver på det området, hvor de ikke har undervist sjåførene sine om hva de skal ha med seg i en kontroll. Hvor skal papirene være, hvor skal kjettingene henge, og alt det som en sjåfør skal ha kontroll på.

- Vi har kontroller som varer opp til en time fordi sjåføren ikke har oversikt på hvor ting er, men som til slutt viser seg at alt er i orden. Helt unødvendig, sier Rogneby.

Hvis du har orden på vognkort, kjørekort, løyve, og i noen tilfeller fraktbrev, så skal kontrollen gå greit. Hvis du kjører en ADR-transport så er det noen flere papirer som må være med.

Ikke noe å grue seg til

Alle sjåfører vil på et aller annet tidspunkt komme i en kontroll, og for noen kan det være litt ekstra nervepirrende. Særlig hvis du er nyutdannet.

- Det er helt greit om sjåførene sier til oss at de aldri har vært gjennom en kontroll tidligere, og at de ikke vet hva de skal gjøre. Da vet vi det og vi kan behandle sjåføren deretter. Det er ikke noe å være redd for, sier Rogneby.

På Jessheim har de god erfaring fra samarbeid med kjøreskolene i området. I opplæringen har elevene noen timer en dag hvor de er med på kontroll og får sett hva det går ut på.

- Mange har hørt at det er skummelt, men de får se at dette ikke er så ille å være gjennom. Da vet de hva de skal gjøre den dagen de blir stoppet i kontroll, sier Rogneby.

- Er det noen forskjell på unge nye sjåfører og de litt eldre erfarene?

- Nei, men det er forskjell på sjåfører uansett alder, kjønn og erfaring. Nyutdannede sjåfører kan være veldig flinke, men det finnes også de som har gått en litt dårlig skole og ikke har noe kontroll.

- Hender det at det oppstår noen utfordringer med språk?

- Ja, det gjør det. Men vi har aldri sluppet noen gjennom kontrollen bare fordi det er utfordringer med språket. Vi bruker Google Translate, og det kan hende vi må snakke med bileier på telefon for å få en samtale på engelsk. Det hender jo også at noen sjåfører ikke vil forstå. Vi kan starte med å snakke litt generelt, og da forstår de engelsk. Men spør vi etter fartsskriveren så kan de plutselig ikke engelsk, sier Rogneby.

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.