18

Bilder

I serien "MENNESKENE PÅ VEIEN" skal vi nå være med Stine Marsfjell Dahl. Hun kjører langtransport for T. Ottem Transport AS på Sunndalsøra.

Stine hadde læretiden sin hos Ottem for syv år siden, og har jobbet der siden. I starten av desember fikk hun ny bil, en Volvo 500 pusher med dual clutch. Bak bilen har hun en Vang Walkingfloor tralle med måkevinge, altså full hydraulisk sideåpning og hydraulisk kapelltak.

- Hva mener du er det beste ved å være yrkessjåfør?

- Jeg føler det ofte blir et standardsvar når en yrkessjåfør får spørsmålet om hva de liker best med denne jobben. Jeg tror mange ender opp på det samme svaret; det er friheten og spenninga med at ingen dager er like. Jeg setter friheten høyt, og syns det å kanskje ikke helt vite hvor jeg skal eller hva jeg skal laste også gjør det litt mer spennende og interessant. Det å kunne sitte å kjøre land og strand rundt, finne steder hvor det er helt flott og andre hvor du håper du aldri skal tilbake igjen, gjør det enda bedre spørr du meg, sier Dahl.

En typisk dag for henne starter gjerne med å laste katodeavfall (avfall etter aluminiumsproduksjonen) fra Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Da laster hun avfallet enten i bulk eller i sekker, og deretter skal det fraktes til Langøya ved Holmestrand. Der parkerer hun på kaia på kvelden, og venter på ferga som går dagen etter. Hver bil som venter får tildelte tider, og det kan være alt fra morgen til siste ferga klokka 13.55.

En helt vanlig dag med langtransport

Her får du et innblikk i hverdagen til yrkessjåfør Stine Marsfjell Dahl.

09.00: Det er morgen på kaia i Holmestrand, og Stine Marsfjell Dahl våkner opp med en fantastisk soloppgang mens hun venter på ferga over til Langøya.

- Jeg hadde et håp denne dagen å få en tidligere ferge, og det fikk jeg. Så i stedet for å vente til klokken 12.35, fikk jeg være med ferga klokken 10.05. Før jeg starter opp går jeg en runde rundt bilen om for å sjekke at det meste er på stell.

Hydro er en av de største kundene til Ottem. Dahl kjører en god del katodeavfall ned til Langøya.

- Fra Sunndal har vi hovedsakelig dette avfallet, men annet støv og avfall fra aluminiumsproduksjonen er også noe vi kjører ned. I tillegg til dette transporterer vi en god del aluminiumsbolt til videre produksjon, enten til Magnor eller Raufoss, forklarerr hun.

09.30: Ottem har mange biler som går til Langøya i løpet av en uke. Her kjører Jan Ole Paulsen på ferga med gullvogna si fra 2010 som går som ei klokke.

- Det er min kollega Jan Ole Paulsen med en Volvo FH16 tandem med 700hk som vel har rulla godt over en million kilometer. Men den bilen går og går, sier Dahl.

11.45: Tralla var lastet med 23 sekker katodeavfall, og vekta på selve lasset var 31 tonn. Totalvekta var rundt 51 tonn.

- Det ble litt venting denne dagen, da det var utrolig mange biler som skulle på samme plass. Veldig kurant med måkevinge på slike lass, åpner hele sida så har du full kontroll. Mens jeg venter gjør jeg unna en del forberedelser for lossing, åpner opp og gjør meg klar, fjerner ADR-skilt og venter tålmodig. Er det ekstra lang ventetid og jeg ikke har annet å gjøre, setter jeg meg inn i bilen og ser litt serie, spiser om jeg får tid og slapper av, sier Dahl.

12.00: Sekkene losses med hjullaster på grunn av støv dersom de skulle revne ved lossing. Tar fire og fire sekker i slengen, så det går radig når en først får begynt.

- Dersom vi losser sekker med gulvet, er det en viss fare for at det revner hull i sekkene under lossing, og støvet/massen kommer ut. Grunnen til at det blir pakket i sekk er for å minske støving under lossing. Støvet reagerer med vann, og danner en brannfarlig gass, sier Dahl.

Maskinførerne på Langøya er drevne, så lossinga tar ikke mer enn 15-20 minutter hvis alt går greit.

- Etter at jeg er ferdig å losse koster jeg tralla dersom det er nødvendig, og ved behov kjører jeg bort til vaskeplassen og spyler. Denne dagen gikk det veldig greit siden det ikke ble hull i noen sekker. Da var det bare å lukke tralla og stille seg i fergekø for å vente på ferga tilbake til fastlandet igjen, forteller Dahl.

13.00: Stine mener dette er den fineste plassen på gamle Møre-ferga «Gjemnes», som går mellom Holmestrand og Langøya. I alle fall på slike dager. Sterk og lav sol og møkkete rute er vel en gjenganger flere kjenner seg igjen i i disse tider, men den rosa adventsstaken lyser nå i alle fall opp.

- Langøya er et deponi som tar imot farlig avfall, så det er stort sett vogntog som frakter avfall som tar denne ferga. I tillegg er det andre som har ærend der ute. Mange av vogntogene som drar til Langøya kommer med avfall. Alt fra aske som blåses fra bulkbiler over på siloer, til vogntog som kommer med sekk- eller bulklass som skal deponeres ute på øya. Ferga frakter også folk som jobber der ute over til øya, sier Dahl.

Kartet viser de stedene som er nevnt i denne reportasjen.

14.30: Fra en ferge til den neste. På vei til stopp på Colli Care avdeling Rolvsøy hvor det kom inn et komplett lass med jernbanen fra Sverige.

- Jeg fikk vite at jeg muligens skulle laste i Moss på fredagen etter jeg lastet avfallet, og jeg fikk bekreftet at det var på Rolvsøy før jeg dro ut med ferga på morgenen. Deretter kom ordren opp på Opter, hvor jeg bekreftet lasset, og vendte snuten mot Moss da jeg var kommet i land igjen. Jeg var siste bilen på akkurat denne ferga, sier Dahl.

17.00: Etter en liten times venting på lossing av toget, kunne truckføreren begynne å stable på tralla. Nå var det også greit med full sideåpning for å kunne planlegge hvordan hele lasset skulle få plass. 

17.00: Kolliene som står nærmest på bilde er litt av det som skal være med.

- Det kom en truckfører som viste meg hvilke kolli jeg skulle ha med, eller "alle pallene med hvit plastikk på" sa han. Det er eksepsjonelt gode truckførere rundt omkring på terminaler, og her var det heller ingen unntak. Med litt ommøblering og god løsningsorientering fra truckføreren, ble det som et puslespill hvor alle bitene til slutt bare falt på plass. Jeg har enda ikke vært borti en situasjon hvor jeg har måttet sette igjen noe fra et lass, sier Dahl.

17.30: Litt stabling i høyden måtte til for å få puslespillet til å gå opp.

- Jeg syns det er veldig greit å få de tyngste pallene lengst frem så jeg får vekt på bilen, og der igjen får drivhjulstrykk. Som regel ytrer jeg et ønske til truckføreren som laster at jeg ønsker det sånn, og slik blir vi enige om hvor ting skal stå på tralla. Som jeg nevnte er det utrolig mange dyktige truckførere som har lastet veldig mange biler fra før, så med god kommunikasjon kommer vi alltid fram til beste løsning. Jeg opplever at de er imøtekommende for hvordan vi sjåfører vil ha det, sier Dahl.

18.15: Da er lastingen nesten i mål og puslespillet gikk opp etter en og en halv time. 51 kolli skal til Søvik på Sunnmøre, og to paller med fliser skal til Sykkylven, og alt ble til slutt med. Totalvekta på lasset ble ikke mer enn 11 tonn, men fullt ble det i alle fall til slutt.

22.30: Det ble ikke mange timene kjøring denne dagen, da mye av dagen gikk med på litt venting, lasting og lossing. Her har Stine en stopp på Øyer.

- Det er jo det som er det som gjør det litt spennende med yrket, at du ikke alltid helt vet hvor du skal eller hva du skal ha med. Denne dagen var det totaltiden jeg røyk på, så jeg visste ikke om jeg kom meg helt til "Castron" en gang før etter jeg hadde hatt siste pausen min. Da skulle det gå akkurat på totaltiden, og jeg parkerte på Castro med 10 minutter igjen på totaltiden. Det er ikke like enkelt å planlegge hvile synes jeg. Man må nesten bare ta det som det kommer, og stoppe når man må. Dette lasset hastet litt, og med en forkortet døgnhvile til gode valgte jeg å stå en ni- timer og var i gang igjen klokken 10.00 dagen etter, sier Dahl.

- Hvor får du gjennomført kjøre- og hviletiden din?

- Som oftest kjører jeg ut det løpet jeg har. Tiden det tar å kjøre de 60 milene fra Sunndal og sørover mot Holmestrand varierer veldig etter føre og trafikk, men vanligvis havner jeg rundt Fåvang-Øyer området. Døgnhvile er litt overalt det også, men jeg prøver så godt jeg kan å stoppe et sted hvor jeg i alle fall har tilgang til et toalett. Serverer de mat og du kan dusje der, er det jo bare bonus, sier Dahl.

Bildet er tatt på en annen tur i desember hvor Stine traff sin gode kollega og venn Lisbeth Bakk, som kjører for Br. Bakk fra Aure.

- Det er ikke hver dag man møter kolleger og venner, men det er ekstra godt når det klaffer at man kan ta pause sammen med dem, sier Dahl.

Bildet er tatt noen dager tidligere i desember, på Vinstra. Stine treffer sin kollega Øyvin Skjevling i en pause.

- Jeg pleier å si at de jeg jobber sammen med i T. Ottem Transport ikke bare er kollegene mine, de er også en ekstra familie. Vi prater mye sammen og treffes når vi kan, og jeg vet at uansett hva det måtte være, når på døgnet det er, så er det bare å ringe. Vi stiller opp for hverandre og det verdsetter jeg utrolig høyt, sier Stine.

Opphav og kilder: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Menneskene på veien.