NGU: - Norge bør bli en mineralmakt
TUNGT BEHOV: Det meste ligger til rette for at Norge kan spille en ny og viktigere rolle på mineralsiden, mener NGU .
Europa skriker etter mer mineralprodukter, og med sin varierte geologi har Norge enormt potensiale for mer produksjon.
– Invasjonen i Ukraina har skapt embargokaos med store konsekvenser. Det har vært en øyeåpner for europeiske land, som nå ser et enda større behov for å gjøre seg uavhengige av import fra Kina og Russland, sier avdelingsdirektør Henrik Schiellerup i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Langt større
Mineraler er bestanddeler i en lang rekke produkter som et moderne samfunn er avhengig av. I gjennomsnitt forbruker hver person i Norge rundt 13 tonn norske mineralråstoffer per år.
Totalt omsetter norsk mineralnæring nær 100 millioner tonn mineralske råstoffer (ca 13 milliarder kroner pr år) og 50-60 prosent av omsetningen utgjør eksport.
Det er potensiale for langt større produksjon, ifølge Henrik Schiellerup, men da må mineralnæringens rammebetingelser forbedres.
Hvorfor? Fordi den grønne omstillingen er avhengig av det, og fordi krig og sanksjoner dramatisk har økt behovet for trygge leveranser.
Sverige og Finland
– Norge er historisk en stor gruvenasjon, men behovet for mineraler til solceller, batterier og andre vitale produkter har løpt fra det norske bidraget. Grønn omstilling og elektrifisering trenger kobolt, kvarts, kobber, grafitt og nikkel, sier Schiellerup.
Han peker på Sverige og Finland, hvor det er mye mer gruveaktivitet.
– I framtiden bør det bli mer gruvedrift på metaller også i Norge, som har mange naturlige forekomster. Finland har 12 metallgruver, mens Norge har to; jernmalm i Mo i Rana og titan i Tellnes.
Omsett i action
Schiellerup sier at det finnes flere norske gruveprosjekter som nærmer seg modning.
– Men næringen trenger klarere politiske signaler på at de er ønsket, slik at investorene får lyst til å bli med. Hurdalsplattformen er grei nok, men den må omsettes i action.
Sjeldne jordartsmetaller, vanadium og fosfat er eksempler på produkter som kan bli produsert i Norge. Dette er råvarer som etterspørres i Europa, og som det kan oppstå kritisk mangel på.
Hindringspakke
Foreløpig er en pakke av hindringer i veien for mere norskproduserte mineraler, mener Schiellerup. Det trengs mer politisk stimuli, bedre kartlegging og spenstigere finansiering.
– Dette er ikke et spesifikt norsk problem. Vi ser at mange europeiske land har svært liten gruvenæring, slik som Tyskland og Frankrike.
– Situasjonen er strategisk uholdbar for hele Europa, og Norge er en del av pakken, uttaler NGU-direktøren.
Stygge og støyende
Som vi vet; alle vil ha mineraler, men ingen ønsker gruvene. De støyer og tar seg stygt ut. Men gruver må være der ressursene finnes og kan ikke flyttes på. Dermed oppstår kamp om arealbruk.
– Jeg ser interessemotsetningene, og man kommer ikke utenom at gruver betyr naturinngrep. Derfor må driften skje så hensynsfullt og bærekraftig som mulig. Det må gjøres ordentlig for å generere aksept,
Schiellerup understreker at krisen verden er inne i setter det meste på spissen.
– For et par måneder siden var det grønne skiftet bortimot eneste premiss. Så kom krigen i Ukraina, som skapte et nytt verdensbilde. Det må vi forholde oss til.