Strømhjelp til bedrifter: Regjeringen blar opp 3 milliarder til energiomstillingen
Av ENERGIRIPRISER: Næringsminister Jan Christian Vestre opplyser i en pressemelding i dag at regjeringen har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om de nye tiltakene.
- Arbeidet med strømstøtte for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg, skriver næringsminister Jan Christian Vestre.
- Gjennom et samarbeid med partene i arbeidslivet har vi laget bedre og mer treffsikre ordninger enn noen av oss kunne finne på selv. Løsningene vi har kommet fram til er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene.
Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regjeringen jobber videre med detaljene i ordningene, herunder nødvendige avgrensninger og vilkår, og vil innen kort tid komme med en sak til Stortinget med ytterligere detaljer rundt pakken med tiltak.
Bedre fastprisavtaler
Regjeringen har varslet endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges frem for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.
– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sier Vestre.
Ny ordning: Energitilskudd
Regjeringen etablerer også en ny søknadsbasert og rammestyrt ordning administrert av Enova. Bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
– Samtidig som vi stiller opp for næringslivet har vi også forventninger om at bedriftene omstiller seg. Et vilkår for å motta 1 krone i tilskudd er derfor at bedriftene kartlegger strømforbruket sitt, slik at de kan spare og gjerne også produsere strøm. Det er bra for bedriftenes lønnsomhet og det er bra for samfunnet i en tid der det er knapphet på strøm, sier Vestre.
Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.
– Ordningen er utformet for å hjelpe de spesielt utsatte bedriftene gjennom høsten i påvente av at tilbudet av fastprisavtaler blir bedre. Energitilskuddet vil bidra til å trygge arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet. Samtidig vet vi at norsk næringsliv har et stort potensial for energieffektivisering. Derfor har vi i laget ordningen slik at den blir mer lønnsom for bedrifter som velger å investere i løsninger som kan spare dem for strømutgifter på lengre sikt, sier Vestre.
Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023. Regjeringen vurderer også andre vilkår for å kunne motta støtte, blant annet i lys av erfaringene med støtteordninger under pandemien. Det tas sikte på at energitilskuddsordningen vil åpne for søknader allerede i november og det vil være mulig å søke om tilskudd for månedene oktober, november og desember i år. Ordningen forutsetter godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Garanterer for 90 prosent av strømlån
Regjeringen legger i tillegg frem en subsidiert garantiordning for banklån. Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.
Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Oppfordrer til å reforhandle avtaler
Næringsministeren har i dag sendt ut et brev til alle landets offentlige innkjøpere der det oppfordres til balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.
- Reglene for offentlige innkjøp åpner for å kunne reforhandle pris når det skjer uforutsette ting. Jeg oppfordrer offentlige innkjøpere til å forsøke å finne konstruktive løsninger for utsatte bedrifter som nå sliter og som risikerer å tape penger på kontraktene de har inngått, sier Vestre.
Slik blir tiltakene
1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Dette grepet vil legge bedre til rette for at flere husholdninger og bedrifter vil få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.
Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.
2) Energitilskuddsordning
Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energikartlegging kan søke om og motta tilskudd. Støtten vil kunne bli avkortet i henhold til disponibel bevilgning. Tilskuddet vil øke dersom bedriften også gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen. Strømkomponenten beregnes utfra differansen mellom den faktiske strømprisen per kWh som bedriftene har stått overfor og en terskelverdi på 70 øre:
- Støttetrinn I: inntil 25 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må som minimum gjennomføre energikartlegging.
- Støttetrinn II: inntil 45 pst. av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må gjennomføre energikartlegging, og i tillegg søke om tilskudd til og gjennomføre energitiltak.
- Bedriften for tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til energitiltaket.
Makstaket for støtte gjennom trinn I og II til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig om bedriften ligger i støttetrinn I eller II. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.
Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger. Ordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i lys av Ukraina-krisen.
3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket
4) Raskere utbygging av fornybar energi
Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen, korte ned konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet for å møte dagens og fremtidens behov. Regjeringen har nylig bedt NVE om å gjennomføre flere tiltak innenfor gjeldende regelverk som bidrar til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og i tillegg blant annet vurdere en videreutvikling av «fast track»-ordningen for konsesjonsbehandling av små eller enkle saker.
Regjeringen vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Regjeringen har åpnet for behandling av helt nye vindkraftprosjekter, og har bedt NVE om å ta imot nye meldinger til behandling. Det er en forutsetning at vertskommunen samtykker. Regjeringen vil at en større del av verdiskapingen kommer lokalsamfunnet til gode.
5) Balanserte avtaler og prisforhandling
Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå i september viser at inflasjonen fortsetter på et historisk høyt nivå. Usikkerhet om for eksempel strømpriser, men også fraktkostnader, råvarepriser, og andre utfordringer i globale verdikjeder, gir usikkerhet om fremtiden for mange næringsdrivende.
Tallene indikerer imidlertid også at det i enkelte situasjoner kan være behov for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter. Regjeringen understreker at det er handlingsrom i anskaffelsesregelverket for å gjøre endringer i eksisterende kontrakter.
Faktaboks: Regneeksempler
Bedriftseksempel A: slakter i Agder
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 400 000 kWh og en strømkostnad på 1 672 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i energigjenvinning som kan spare 67 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 400 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 626 400 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 200 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 826 400 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 280 060 kroner per år*.
Bedriftseksempel B: glassblåser i Vestland
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 30 000 kWh og en strømkostnad på 125 400 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging. Strømforbruket utløser inntil 26 100 kroner i energitilskudd I (25 %).
Bedriftseksempel C: industribedrift i Innlandet
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 1 500 000 kWh og en strømkostnad på 6 270 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 900 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 2 349 000 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 450 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 2 799 000 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 1 480 200 kroner per år*.
*Eksemplene er beregnet utfra en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kr/kWh.
Det tas forbehold om at det gjenstår arbeid med avgrensninger og vilkår, slik at den endelige ordningen kan avvike fra beregningene i disse eksemplene
Opphav og kilder: Nærings- og fiskeridepartementet