Arbeidstilsynet: Flest dødsfall i bygg- og anleggsbransjen
TUNGT, TRIST: Dyster statistikk fra Arbeidstilsynet forteller om en nedgang i arbeidsskadedødsfall, men at antallet fortsatt er for høyt.
Antallet arbeidsskadedødsfall er lavere enn i 2021 hvor 31 arbeidstakere døde på jobb, men på samme nivå som vi har sett de siste fem årene.
28 arbeidstakere døde på jobb i 2022
I fjor døde 28 arbeidstakere på jobb i det landbaserte arbeidslivet i Norge. 25 av de omkomne var norske statsborgere og alle var menn.
– Selv om vi ser en nedgang i antall arbeidsskadedødsfall fra 2021 til 2022 er antall arbeidsskadedødsfall i norsk landbasert arbeidsliv fortsatt for høyt. Hvert arbeidsskadedødsfall er ett for mye, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Gjennomsnittet for de foregående fem årene (2017–2021) er, som i fjor, 28 arbeidsskadedødsfall hvert år. For tiårsperioden 2012–2021 er gjennomsnittet 33 arbeidsskadedødsfall hvert år.
Klemulykker, trafikkulykker og fall
Klemulykker, trafikkulykker og fall er de vanligste ulykkestypene i 2022. Sju personer omkom som følge av å bli klemt eller fanget, seks omkom i trafikkulykker og fem omkom i fallulykker.
Laste-/losseoperasjoner og vedlikeholdsarbeid
Fem personer omkom under laste/losseoperasjoner. Lasten i disse ulykkene var kjørbart arbeidsutstyr, bygge- og anleggsutstyr og container. Fire omkom i forbindelse med planlagt eller uplanlagt vedlikehold av kjøretøy eller utstyr.
– Vi ser et tydelig forbedringspotensial når det gjelder systematisk sikkerhetsarbeid for å forebygge ulykker i forbindelse med laste- og losseoperasjoner. For laste- og losseoperasjoner gjelder særlig korrekt sikring av last og etablering av faresoner slik at man sikrer tilstrekkelig fysisk avstand mellom mennesker og objekter, sier Trude Vollheim.
De elste mest utsatt
Vi ser at det fortsatt er de eldste i arbeidsstokken som er mest utsatt for å omkomme på jobb. 12 av 28, altså 43 prosent, av de som omkom på jobb i 2022 var over 55 år. Til sammenligning utgjør arbeidstakere over 55 år i vel 20 prosent av alle sysselsatte i Norge. Dette viser at gruppen er overrepresentert når det gjelder arbeidsskadedødsfall.
I 2022 omkom tre utenlandske arbeidstakere. I 2021 og 2020 omkom henholdsvis seks og ti utenlandske arbeidstakere på jobb i Norge.
Tre næringer peker seg ut:
Bygge- og anleggsvirksomhet (8 arbeidsskadedødsfall)
Transport og lagring (7 arbeidsskadedødsfall)
Jordbruk (6 arbeidsskadedødsfall)
Bygg og anlegg
Seks ulykker skjedde på bygge- og anleggsplass, én på offentlig vei og én på et verksted. Det er stor variasjon i type arbeid som ble utført da ulykken skjedde. Tre ulykker skjedde ved transportoppdrag, hvorav to skjedde ved lasting/lossing og én skjedde da kjøretøy ble påkjørt av tog. Tre ulykker skjedde ved arbeid med oppføring av bygning, én ved anleggsarbeid og én ved reparasjon av anleggsmaskin.
Transport og lagring
I næringen transport og lagring var det totalt sju arbeidsskadedødsfall i 2022. Dette er samme antall som i 2021 og 2020. Tre av ulykkene var trafikkulykker. De øvrige ulykkene varierte i type ulykke. Én person ble truffet av en gjenstand under lossing, én ble påkjørt, én omkom som følge av at kjøretøyet havnet i sjøen og én omkom i fallulykke.
Jordbruk
Seks personer omkom i jordbruksnæringen i 2022. Dette er på samme nivå som de foregående årene, med fem omkomne i 2021 og seks omkomne i 2020. I alle ulykkene var den omkomne alene da ulykken inntraff, uten vitner til hendelsen. Tre av ulykkene skjedde i forbindelse med bruk av maskiner eller kjøretøy (rundballepresse, jordfres og traktor), mens de tre øvrige ulykkene skjedde i forbindelse med dyrestell, arbeid i silo og fall ved arbeid i utmark.
I industrinæringen opplevde man i 2022 en stor nedgang i antall arbeidsskadedødsfall fra foregående år. Mens det i 2021 var seks arbeidsskadedødsfall i næringen, døde én person på jobb innen industri i 2022. Det er ingen åpenbar entydig årsak til denne nedgangen. Antallet i 2021 og 2022 ligger over og under gjennomsnittet for den siste tiårsperioden, som er fire arbeidsskadedødsfall i industrinæringen per år.
Opphav og kilder: Arbeidstilsynet