Med hele hjertet i lastebil
- Kom. Jeg skal vise deg noe. Vi drar til verkstedet, sier Harry Kristoffer Nilsen umiddelbart når jeg ankommer hovedanlegget på Kløfta.
Det skal sies at Nilsen ikke er en kar det er lett å bli kjent med sånn uten videre. Personligheten er en sjelden blanding av åpen og tilgjengelig, men samtidig så lite selvhevdende at en bergenser kommer litt i beknip: Her får man intet gratis, her må man spørre for å få svar.
– Harry Nilsen, daglig leder, styreleder og eneeier i Sørum Transport. Men er du helt alene, eller har du partnere eller andre deg?
– Kona Kari Helene tar regnskapet og den ene av sønnene mine, Kristoffer, er engasjert på verkstedet, svarer Nilsen. Hyggelig, men kort. Sørum Transport er langt på vei Harry Nilsen. Og familie.
Og alle de drøyt 120 ansatte da. - Vi har et utrolig bra team av folk, der alle er like viktig for oss, enten det er sjåfører, på verkstedet eller kontoret.
Etter å truffet noen av dem, er det klart at Nilsen har truffet godt med personalpolitikken også. Solide fagfolk alle sammen – og akkurat passe fornøyde.
Jo da, bedriftseier Nilsen har hjørnekontor han også – men i det som andre kanskje ville kalt et kott bak kjøkkenet på brakkebygget sør på Kløfta (et lite steinkast fra Scania).
Rundt selve bygget står et lite knippe materiell som ikke er i bruk akkurat nå, en bulkhenger med utvasket Jørgensen-logo på, en splitter ny Scania gassbil. Og ikke minst tre silotårn med diverse typer kalk. Vi skal etter hvert lære at kalk er så mye mer enn kalk, og ikke minst at i Sørum Transport har de mange bein å stå på.
Men det gløder i øynene på Nilsen når vi setter oss i det jeg antar er en firmabil. En blå Ford Fiesta ... Vi flytter oss noen kilometer over i hjemkommunen Sørum, til bedriftens verksted på tomten til Johan Rognerud AS, inne på det litt bortgjemte industriområdet Lunderåsen.
Rundt verkstedet, som har full høyde og tre løp, står et titalls biler. De fleste har Sørum-farger, noen med Felleskjøpets farger, Heydi-logoer eller bulktraller. Men vi finner også noen andre kjente transportbedrifter fra lokalområdet. Delmark Transport AS er en av dem. Sørum-verkstedet skrur på biler og hengermateriell til et pent knippe kollegabedrifter også.
Og det er morro å komme innendørs! På verkstedet er stemningen løssluppen og entusiastisk, nesten som på et amerikansk TV-program om bilentusiaster (nesten, må vite, vi er fortsatt på Romerike).
Jeg snubler over Leif som sveiser i aluminium, det tilpasses eksosutløp på Volvos 540 med DC-kasse så den ikke spytter varmluft ned der kompressoren trenger det minst, og det byttes påbygg på bil og henger. Et av løpene er dedikert EU-kontroll, og det har Eirik ansvar for. Det er svært strenge krav til å bli EU-kontrollør.
– Vi gjør det meste her. Er det noe vi ikke får tak i, lager vi det selv. Verkstedet ble satt opp for tre år siden, og vi bygget nok for lite fra start, humrer Harry Nilsen stille. Om Nilsen skrur selv? Nei, ikke nå, men han har da brukt noen timer på verkstedet gjennom tidene.
Det er da det slår meg: Det er her – på verkstedet – at hjertet i bedriften er!
Antagelsen regner jeg som 100 prosent bekreftet når jeg presenteres for Kristoffer Mjønerud Nilsen. Unge Nilsen er en meget engasjert mann i fullt driv med å lære seg alle tungbilverkstedets finesser under verksmester Arnes kyndige ledelse.
Ung og ung, fru Blom, det sier kanskje mer om skribenten når jeg finner ut at Kristoffer er 32 år. Verkstedsjobben kommer som steg to for Kristoffer, etter å ha kjørt stort sett alle former for transport i Sørum Transport AS siden 2007. Kjører forresten mye fortsatt, gikk mest i kalking og skogsgjødsel i sommer. Styremedlem er han også. Strøken opptrening som neste generasjon bedriftsleder, tenker jeg da.
– I tillegg styrer jeg planbilene vi har for Felleskjøpet. Det er ganske spennende. Det finnes jo enormt med gårder, og godset skal helt frem på gården. Vi er gode på gårdsveier, kan du si, smiler Kristoffer.
Kjøretøyparken hos Sørum Transport består av litt over 80 biler og noen flere hengere. I tillegg kommer blant annet et antall containere og siloer. Kristoffers bror, Mathias Mjønerud Nilsen, er daglig leder for nystartede Silo Service AS på Lørenfallet, så vi aner en viss ekspansjon her.
– Alt rullende materiell vedlikeholder vi på eget verksted, understreker Nilsen. – Og nei – vi har ikke bare Scania, selv om det er mange av dem. Det er en god miks av merker.
Hos Sørum er det altså svært variert kjøring. Bilparken spenner over biler som kjører fra 20.000 til 200.000 km. Fra bulk over hele Norden, via kornkjøring på høsten til asfalt og maskinflytt. Noen slengere går det ned på kontinentet også. To av bilene er utstyr med mautboks og er klar for oppdrag over hele Europa. Det er likevel ikke kjernevirksomheten for Sørum.
– Ser du bort fra faste kunder, får vi de fleste lassene fra bekjente. Vi er del av et godt nettverk, og det er jo hyggelig at folk legger merke til oss, smiler Nilsen 1 og 2 i kor. – Men også vi følger med på nettportalene hvor mye av godstransporten i Europa omsettes, og plukker lass når det passer slik.
Når vi først snakker lass som skal nedover eller hjemover, klarer ikke Harry Nilsen å unngå ekstra dype furer mellom øynene. Nilsen har svært lang fartstid i NLF, og vi vet fra før at han er irritert som en ilder på alle forhold som gjør det unødig vanskelig for bileiere og sjåfører. Det være seg alt fra differensiert arbeidsgiveravgift til tilrettelegging for å holde hviletidene for sjåfører.
Og køene på Svinesund!
– Hvorfor ikke det norske Tollvesenet kan bemanne opp grensen i forhold til behovet er meg komplett uforståelig, tordner han.
– Men hvordan står det til med sjåførstanden i Sørum Transport AS?
– Vi har norske, svenske og latviske sjåfører hos oss. Og ja, før du spør: Vi kjører også helg. I Norge går industrien 24/7. 12–15 av bilene våre er i gang også i helgedagene. Det er også en del biler med så intens kjøring av vi har to sjåfører som rullerer på dem. Når kundene jobber 7 dager, må også vi gjøre det. Så enkelt er det.
Undertegnede har helikopter-kalking friskt i minne, og om alle sjåførene hos Sørum Transport er som Ole Jonny Bakke, synes de antagelig 7 kjøredager i uken er for lite ...
– De fleste har antagelig fått med seg at Sørum har tegnet tariffavtale med den fremadstormende fagforeningen TLF. Forklar mer, hva ligger bak dette valget?
– Det er i hovedsak tre grunner. TLF tilbyr tariffavtale uten AFP, og for ansatte i transporten er AFP en dyr og lite fleksibel ordning, spesielt for de litt eldre. Blant annet må man ha syv års opptjening – som gjør det lite gunstig å skifte jobb når man har passert 50.
Det andre er at de andre foreningene i hovedsak er innrettet mot buss og nærtransport. I TLF både kommer folka fra langtransport, og de er i ferd med å bygge opp en god organisasjon for dem som jobber i langtransport.
Det tredje er at de er fremoverlent og aktivt jobber for både sjåførene og næringen, og kan være en støtte for både sjåfører og bileiere i tiden som kommer. Jeg mener de skal få sin sjanse. Når det er sagt, har vi sjåfører organisert i alle tre foreningene.
Vel vel. Det blir neppe mindre å gjøre hos Sørum Transport fremover heller. Det er ganske tydelig på kroppsspråket til Harry Nilsen at horisonten ligger noen nivåer opp og frem.
Nilsen er flittig leser av alt som skjer innen bygg og anlegg. Det er her at mulighetene ligger og vaker. Det er store veianlegg både på Østlandet og Vestlandet på trappene de kommende årene, mye betong som skal ut.
For Sørum skjer det uansett mye lokalt på Romerike, men Nilsen tenker også på store prosjekter som kommer. Sør for Drammen skjer det saker, og det skal dobbeltspor til Moss. Og så har vi ikke minst Rogfast, snart Norges største veianlegg.
– Vi kjørte ut nesten 700.000 tonn sement i fjor, forklarer han. – Til Follo-banen, som er det største enkeltprosjektet vi har hatt noen gang, gikk det 20 lass om dagen, seks dager i uken. Aske er en annen stor sektor som neppe blir mindre nå som Sverige har lagt ned atomkraft. Vi kjører temmelig mye til Langøya.
Trepellets er en tredje sektor som vokser. Ikke minst i bulk til sluttkunde. For pellets skal gjerne helt frem, det være seg til borettslag, skoler og andre offentlige bygger med klimasatsing. Og pellets kan blåses helt inn.
– Man må tørre å ta litt risiko, sier Harry Nilsen, uten at jeg har spurt om noe spesielt. – Vi må først og fremst følge opp de kundene vi har i deres vekst. Og så har vi etter hvert størrelse til å kunne ta muligheten som byr seg i tillegg.
Men kanskje er også det hemmeligheten bak veksten for Sørum Transport? Bedriften ser på alle måter så trygg og stødig utad – men så jobbes det likevel med velberådd hu og kalkulert risiko på utviklingen i markedene?
Eller kanskje er det mest smartness. Virksomheten rundt containere og siloer begynte i det små, men har vokst på seg, og samtidig gitt nye transportoppdrag.
– Da vi begynte å tilby små siloer med sement som settes ut for å tette huller i jernbanetunneler, ble det jo fort til at vi fikk solgt inn transporten på oppdraget også, forklarer Harry Nilsen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 07 2019
Men hva med da norsk kabotasje rammet Sverige og NLF gikk av skaftet?
– Sørum Transport ... Hmmm, 91 Stomperud er omtrent det eneste andre jeg vet om fra Sørum. Har det noen sammenheng?
– Nei, absolutt ikke. Da jeg startet med en bil i 1981 het virksomheten min rett og slett Harry Nilsen. Men etter fem år var det på tide å etablere AS, ikke minst for å skille privatøkonomi og driften på en ordentlig måte. Så da jeg i 1986 etablerte AS, var det derfor naturlig å heller bruke stedsnavnet Sørum enn Nilsen.
Harry Nilsen har vært medlem i NLF siden 1983, og har hatt tillitsverv siden 1990. Spesielt de siste 12–15 årene har han bygget bedriften opp til å bli en bauta i norsk transport. I denne perioden har omsetningen stadig økt med 10-20-30 millioner i året. 2018-fasiten endte på 212 millioner kroner i driftsinntekter.
– Det er et sammensatt bilde bak veksten, forklarer Nilsen. – Konkursen i Jørgensen er en del av bildet, og økningen i bulk. Men vi har også vokst med våre kunder, samtidig som også transportkjøperne har sett at det er gunstigere med en eller noen få transportører enn mange små. Transportbransjen profesjonaliseres på både kjøper og leverandørsiden. I tillegg er jeg godt fornøyd med at vi har utviklet en del nye områder innen blant annet silo og container
– Så fortell, hvordan i all verden blir en norsk bedrift knyttet mot det utskjelte k-ordet? I Sverige?
– Det var en feil. Det legger vi oss flat for. Vårt forholdsvis ferske søsterselskap Sørum Transport AB sto for transporten, og vi hadde allerede søkt om løyve for bilen 22 uker før denne kjøringen. Det var vårt AS som kjørte en tur for vårt AB. Vi fikk bot på 40.000 kroner. Det har vi akseptert og betalt.
– I etterkant er Sørum mer eller mindre kastet ut av NLF. Er dette en rimelig reaksjon på forseelsen? Eller handler det om noe mer?
– NLF skal ha for å vise handlekraft. Men jeg må også si dette var en overreaksjon uten sidestykke, og som jeg mener bunner i kunnskapsløshet. Kabotasje er blitt et så betent ord at sammenhengene gjerne forsvinner for dem som bruker det. Og betennelsen ved kabotasjen ligger i sosial dumping, ikke minst i sammenheng med den mye mer utstrakte tredjelandskjøringen. Vår bil var norsk sjåfør med norsk lønn. Teknisk sett blir saken til og med feil å kalle kabotasje, det var kjøring uten løyve. Denne bilen kjører lovlig i Sverige nå, på svensk løyve. Mer skal ikke jeg svare på.
Et resultat av hendelsen i Sverige er at Nilsen har måtte fratre sine verv i NLF for resten av valgperioden. Sørum Transport er samtidig nektet å bli Fair Transport-bedrift før 1. juli 2020.