Ny nasjonal standard for frakt av sjømat
Er avrenning fra fisketraller farlig? Ja, sier både Sjømatbedriftene og Norges Lastebileier-forbund (NLF). Trafikkfarlig fordi det skaper glatte områder i veibanen, særlig om vinteren. Miljøfarlig fordi det kan tilføre uønsket bakterieflora til naturen.
Og hvem har egentlig ansvaret? I dag er det sjåføren som blir et uskyldig offer, og sjømatnæringen tar ikke ansvar. Det skal det bli en endring på nå.
En arbeidsgruppe bestående av Sjømatbedriftene, NLF og Statens Veivesen jobber helt konkret med både kortsiktige og langsiktige løsninger for å få begrenset og stoppet avrenning. Da skal både sjømatnæringen og transportbedriftene få krav og retningslinjer.
- Vi hadde vårt første ordinære møte denne uken, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene. Eriksson har flere år på Stortinget bak seg, blant annet som arbeidsminister.
- I vårt møte ble mange tiltak drøftet og lagt på bordet. Vi vil naturlig nok jobbe mer inngående med disse i tiden fremover. Men vi har god tro på at vi skal kunne komme med tiltak som vil kunne redusere problemet med avrenning både på kort og lang sikt. Dette er et problem vi i Sjømatnæringen må ta på alvor, og har et ansvar sammen med transportnæringen i å løse, sier Eriksson.
Les også: Storm i et glass fiskevann
Arbeidsgruppens tydlige mål nå er å få til en bransjestandard.
- Vår klare ambisjon er at vi skal ha en bransjestandard klar innen utgangen av september. Vi har allerede henvendt oss til Samferdselsminister Knut Arild Hareide hvor vi har bedt om møte i slutten av denne måneden for å overreke han våre forslag til tiltak, sier Eriksson.
Eriksson sier at det aller største problemet med avrenning utvilsomt er trafikksikkerheten.
- Jeg frykter at vi skal få en stygg dødsulykke i trafikken, hvor årsaken er såpeglatte veier som følge av avrenning med laksevann som har fryst til is. Vi er opptatt av å få gjort noe med problemet før menneskelig går tapt eller blir kvestet for livet, sier han.
Eriksson legger også til at han ikke er i tvil om at avrenning både er miljø- og trafikkfarlig.
Norges Lastebileier-forbund (NLF) sier de er meget godt fornøyde med at Sjømatbedriftene nå har kommet skikkelig på banen.
- Vi opplever at utfordringene knyttet til avrenning blir sjåførene sitt problem gjennom bruksforbud og bøtelegging ute på veien. Da blir sjåførene i mange tilfeller uskyldige ofre, og det kan vi ikke lever med, sier Roar Melum, regionsjef i NLF Trøndelag.
- Det som er veldig bra nå er at Sjømatbedriftene er tydelige på at avrenningen må vi til livs, og de vil være med å bidra, sier Melum.
- Det er produsentene som må utfordres til å ta ansvar for egen verdikjede. De store havmatprodusentene som første ledd i verdikjeden må ta denne kostnaden. Hvis det for eksempel stilles krav til at fisken skal pakkes i kasser som fanger opp blodvannet, så vil det være med å bedre blant annet trafikksikkerheten, sier Melum.
Daglig kjører hundrevis av vogntog fulle av laks rundt på norske veier. Nå blir det spennende å se om arbeidsgruppen med Sjømatbedriftene får gjennomslag for noen av sine forslag.
- Vi ønsker en slutt på avrenning sier organisasjonssjef Kjetil Hestad i Sjømatbedriftene. En slik type avrenning fra vogntog med sjømat kan skape svært farlige situasjoner både sommer og vinter, med en plutselig og uforutsigbar glatt veibane. Det er heller ikke tvil om at dette er et problem som også skader omdømmet til norsk sjømat, sier Hestad.
Helt konkret har arbeidsgruppen kommet frem til både kortsiktige og langsiktige tiltak. Her er noen av disse.
Kortsiktig tiltak
- Temperaturkontroll: Dette er helt avgjørende. Slakteriene må holde riktig temperatur på fisken som skal sendes, hengeren må forkjøles før den lastes og lastingen må skje i en atmosfære der temperaturen holder seg kald (for eksempel i en kjølesluse).
Langsiktige tiltak
- Elektroniske fraktbrev: Dette gir både produsent, leverandør og kunde en garanti for at varene har hatt riktig temperatur. Det viser også at kjøleanlegg ikke er slått av for å spare drivstoff, og det gjør det i tillegg vanskelig å kjøre ulovlig kabotasje.
- Fraktkasser med separat bunn: Det kjøres allerede tester på transportkasser som samler opp fiskevann i bunnen. Det kan begrense både ismengde og frysetemperatur siden vannet som blir liggende i bunnen kassene også virker som kjøling på fisken. Kassene gjenvinnes etter at de har blitt brukt til frakt av fisk, for eksempel til isolasjonsmateriale. Dette er både god økonomi og god bærekraft.
- Konsesjoner med krav: Myndighetene kan innføre krav i konsesjonene som blir gitt til næringen, om at for eksempel transportkasser med egen bunn for oppsamling skal brukes.