Næringslivet stiller seg positive til Navarsete sin satsing på tømmer

- Næringslivet stiller seg positive til at samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil forsterke bruer for opptil 200 millioner kroner, slik at totalvekten på kjøretøy kan økes til 56 tonn. Dette er flott, men deler av vegnettet kan allerede i dag åpnes for denne vektklassen, sier direktør Ole A. Hagen i Transportbrukernes Fellesorganisasjon.

Jo Eirik Frøise

Samferdselsminister Navarsete besvarte et skriftlig spørsmål i Stortinget fra Gunn Berit Gjerde (V) om innføring av maksimalt tillatt totalvekt på 56 tonn på nyttekjøretøy, noe næringslivet i en årrekke har etterspurt. Allerede i oktober 2005 søkte Norske Skogindustrier om tillatelse på en begrenset strekning som ikke vil være berørt av behovet for forsterkninger av bruer.

- Vi håper nå at samferdselsministeren påser at det gis tillatelse på en begrenset del av vegnettet som ikke har noen fysiske hindre, og at resterende vegnett vil bli utbedret som en del av Nasjonal transportplan, uttaler Hagen.

Samferdselsministeren mener avsetting av midler til forsterkninger av bruer er noe som bør vurderes i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan. Statens vegvesen har anslått dette til omkring 200 millioner kroner.

- Næringslivet har behov for lavere transportkostnader for norsk tømmer for å styrke skogbruket og skogindustriens konkurranseevne. Bedre rammebetingelser er avgjørende for å lykkes. Behovet for økt totalvekt for tømmervogntog har vært en prioritert sak i årevis for Skogeierforbundet og Transportbrukernes Fellesorganisasjon, sier Hagen.

- Inntil nå har ikke norske tømmerbiler kunnet utnytte kapasiteten fullt ut på de 22 meter lange kjøretøyene fordi totalvektgrensen har vært 50 tonn. Det er riktig at det finnes enkelte bruer som ikke tåler vektøkningen, men på de aller fleste strekningene er ikke dette noe problem i dag.

--------------------

Le fabulex Destin D´Amalie Poulain

Jean-Pierre Jeunets film beskriver på en god måte det glade vanvidd i Frankrike, manifestert gjennom den søte, men rotete Amalie fra Montmartre. Intensjonene hennes er alltid de beste, mens resultatene er i beste fall humørfylte, om enn mindre vellykkede.

Nå for tiden er det mange rare prosesser som skjer i samferdsels-Norge. Først fikk vi revidert statsbudsjett som ikke inneholdt en krone mer til investeringer i stamveinettet. Vi i TF er likevel positive, fordi Regjeringen har skrapt sammen 803

millioner til vei og jernbane av de 2000 millionene den selv har lovet i Soria-Moria-erklæringen.

Etter alle konfliktene vi har hatt i luftrommet, har vi fått nye problemer med innsjekking og kapasitet ved sikkerhetskontrollene, fergestreik over hele landet og tidvis togkaos i Oslo-området.. Etterslepet på vedlikehold på riks- og fylkesveinettet er på anslagsvis 26 milliarder kroner, kombinert med grundige mediedebatter om at bare 5 prosent av stamveinettet holder fullgod stamveistandard, bidrar til en norsk laissez-faire-holdning.

Alvorlig er det også at vi nærmer oss en kapasitetskrise for frakt av gods, både på jernbane og vei. Transportørene sliter med å skaffe flere ledige plasser på toget, mens det nærmest er umulig å skaffe sjåfører både i Norden og nedover på kontinentet. Våre medlemmer som skal kjøpe inn transporttjenester informerer om at det nå er fare for at de ikke lenger får fremført varene sine innenfor forutsigbare tidsrammer.

Næringslivet kan ikke lenger sitte stille å akseptere slike rammevilkår innenfor samferdselssektoren. Vi registrerer at det ikke er tilstrekkelig å arbeide overfor samferdselsmyndighetene for å få frem betydningen av å gjøre de riktige valgene. Vi må derfor arbeide for bredere tverrpolitiske allianser, slik at det blir skapt et politisk handlingsrom til å gjøre de riktige valgene. Oslopakke 3 kan foreløpig være et godt eksempel på dette. Her har FrP-byråd Myhre akseptert bompenger og SVs Erlend Helle har akseptert utbygging av ny E18 i Vestkorridoren (Asker-Oslo). Oslopakke 3 kan derfor tjene som et godt eksempel på at det er mulig å finne politiske løsninger på komplekse samferdselsutfordringer.

Så, i disse tider med Da Vinci-koden: À bientôt!

mvh Ole A. Hagen

--------------------

Fergestreiken ga miliontap

- Fergestreiken påførte store kostnader for næringslivet i hele landet. Forsinket levering og lange ventetider på enkelte strekninger ga transportørene og vareeierne store tap, sier direktør Ole A. Hagen i Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF).

Jo Eirik Frøise

Fergestreiken påførte store kostnader for næringslivet i hele landet. Forsinket levering og lange ventetider på enkelte strekninger påfører transportørene og vareeierne store tap.

- Bare på strekningen Solevåg-Festøya (Ålesund) er det rapportert om inntil tre timers fergekø for godstransporten. TF har beregnet at ekstrakostnadene kun på denne strekningen er i overkant av 300.000 kroner pr dag, sier Hagen.

- Streikeretten er en rett vi må verne godt om, og vi ønsker ikke å angripe den, men en ny konflikt gir næringslivet nok en belastning. Norsk næringsliv har allerede tapt millioner på uheldige luftfartskonflikter. Transport-

brukerne blir den lidende tredjepart som følge av den pågående fergestreiken, og dette kan få alvorlige konsekvenser for lønnsomheten til norsk næringsliv som allerede har et stort avstandshandicap i forhold til sine utenlandske konkurrenter, tilføyer han.

- Vi opplever nå store forsinkelser over hele landet. Bare ved strekningen Solevåg-Festøya (ved Ålesund) var det rapportert om inntil tre timers fergekø for godstransporten. TF har beregnet at ekstrakostnadene kun på denne strekningen er i overkant av 300.000 kroner pr dag. Enkelte transportører må kjøre lange omveier på et dårlig veinett for å få varene frem. Men på enkelte områder er fergetransport det eneste alternativet, sier Ole A. Hagen.

Fortvilt situasjon

Trafikksjef Stein Arve Waagan hos Waagan Transport i Ålesund sier til NRK Møre og Romsdal at det er svært kostbart for transportnæringa når de må bruke flere timer hver dag i ferjekø. Han sier de opplevde situasjonen som kaotisk fordi de ikke får varene frem til kundene til avtalt tid.

- Dette førte til at mange forretninger ikke får fylt opp sine hyller når de åpner for dagen, sier Waagan. - Vi måtte også bruke mye overtid hos både sjåførene og for terminalarbeidere.

--------------------

Tigerstaden får Oslopakke 3

Den tverrpolitiske gruppa frå Akershus og Oslo har no gjort seg ferdige med den planlegginga av Oslopakke 3. Pakka har ei ramme på heile 53,4 mrd kroner, noko som gjer den til den største investeringa innan samferdsle i Noreg. Midlane skal nyttast over ein periode på 20 år.

Kjetil Tvedt

I pakka inngår ei rad store prosjekt innan veg og kollektivtrafikk. Størst spaning var det knytt til Vestkorridoren, og denne har fått lokalt tilsegn om 6,3 mrd kroner. Den største overraskinga var kanskje ein tunnel frå Hausmanngate til Økern med av- og påkøyring på Carl Berners plass.

Det er og planlagt store investeringar i T-banenettet, med etablering av ny stasjon ved Homansbyen, nytt spor mellom Carl Berner og Økern, samt ei forlenging av eksisterande nett til A-hus i Lørenskog.

TØI har oppsummert trafikkutviklinga under Oslopakke 1 og 2. Konklusjonen er at Oslo har hatt ei trafikkauke lik resten av landet. Veksten i trafikken har for det meste kome på vegane, men vegbygginga har tatt unna veksten og gitt betre flyt i morgonrushet og mindre trafikk på lokalvegane. Dei neste 20 åra er det forventa ein auke i biltrafikken på 30%.

Bompengesatsen går opp

Oslopakke 3 skal finansierast slik: 12,2 mrd i statlege midlar, 2,1 mrd frå kollektivreisene og 38,9 mrd frå bompengar. Bompengesatsen går opp til eit gjennomsnitt på 19 kroner, og det vert ekstra bompengebetaling i vestkorridoren.

www.logistikk-ledelse.no © 2006