Vil ha mye glass og aluminium i nytt regjeringskvartal
Statsbygg inviterer, i samarbeid med «Byggenæringens landsforening» og «Nasjonalt program for leverandørutvikling», til seminar om materialbruk i det nye regjeringskvartalet.
Statsbygg skal informere om prosjektet ADAPT, utformet av Team Urbis, og prosessen for materialvalg. Leverandørindustrien på sin side er utfordret til å fortelle om de ulike materialenes fortrinn og egenskaper.
– Bruk av glass og aluminium i byggverk dekker krav og forventninger i forhold til arkitektur, design og funksjonalitet i det nye regjeringskvartalet. Glass er dessuten det eneste byggematerialet som åpner for gjennomsyn samtidig som det oppfyller byggeforskriftenes krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. I dag er glass et materiale med utallige bruksområder, både i eksteriør og interiør.
– Glass finner sin plass både innvendig og utvendig i alle deler av et bygg. Lav U-verdi, gode solvarmedempende egenskaper, og ikke minst økt bruk av sikkerhetsglass, har gjort at vinduer gjerne går fra gulv til tak og i store bredder. I andre tilfeller blir glass ofte brukt som kledning eller dekorelement. I tillegg kan man bygge en glassfasade og produsere vinduer med mange ekstra funksjoner, som solskjerming og energiproduksjon.
– Mulighetsbildet med bruk av glass og aluminium er stort og for oss handler det om å stadig minne byggherrer, arkitekter og entreprenører om dette, sier Bjørn Glenn Hansen.
I et miljøperspektiv viser foreningen til at glass og aluminium har en livsløpsstandard på 50 år. Glass er dessuten 100 prosent resirkulerbart og det leveres inn store mengder returglass til gjenvinning. Aluminium er også et 100 prosent resirkulerbart materiale. Ved annen gangs produksjon av aluminium benyttes omtrent 5 prosent av energien som krevdes ved første gangs produksjon.
Historisk miljø
– Nytt regjeringskvartal skal bygges i et historisk miljø hvor tilliggende eksisterende bygninger har høy material- og håndverksmessig kvalitet. På hvilken måte kan glass- og fasadebransjen bidra til at de nye byggene innfrir de samme kravene?
– Vi må helt tilbake til år 1684 for å finne Glassfaget og glasshåndverkets opprinnelse i Norge og allerede i 1739 startet produksjon av glass på norsk jord. Vår industri- og håndverkshistorie går altså langt tilbake. Gjennom de siste 280 årene har vi blitt en av de viktigste tradisjonsbærerne i nasjonal byggebransje. Våre medlemsbedrifter har bidratt med å investere i opplæring og videreutdanning slik at deres medarbeidere hele tiden skal være oppdaterte og besitte den beste kunnskapen og kompetansen innenfor sine fag- og arbeidsområder. Leveranser av alle typer glassløsninger og forskjellige typer av fasadeløsninger krever høy kompetanse både med tanke på prosjektering, produksjon og montering, forklarer direktøren i bransjeorganisasjonen.
– Statsbygg ser for seg mulige innovasjonsområder i forbindelse med utbyggingen av nytt regjeringskvartal. Hvorfor er glass og aluminium å foretrekke som byggematerialer i et fremtidig perspektiv?
– I tillegg til å være et attraktivt byggemateriale er glass en fantastisk teknologibærer. Krav om redusert energibruk i bygg snakker mange om. I det bildet må vi hele tiden huske å utnytte muligheten til å ta i bruk fornybar energi. Ingen materialer bærer moderne solcelleteknologi bedre enn glass. Våre medlemsbedrifter utmerker seg med deltakelse i flere prosjekter for tiden.
– Elektrokromatiske glass har en annen innovativ teknologi som gjør oss i stand til å justere solfaktoren og lysgjennomgangen ved bruk av strøm med lav spenning. Dette gir oss en mulighet til å kontrollere lysgjennomgang og solfaktor. Samme teknologi kan benyttes til å justere innsyn i for eksempel møte- eller behandlingsrom. Coating eller belegg på glass representerer i seg selv mange spennende bruksområder. Antikondens- og selvrensende belegg kjenner mange til, men det siste glassprodusentene nå kan skryte av er at det finnes glass der lysgjennomgangen styres av utetemperaturen. Slike glass fra en innovativ bransje gjør mulighetsbildet vårt stadig større, sier Hansen. Som legger til;
– En annen og sentral egenskap er glassets evne til å samspille med andre materialer. Vi er spesielt opptatt av aluminium, men bruk av både betong, stål og tre krever også tydelig bruk av glass. Naturlig parameter for valg her vil for eksempel være bærekraft. Jeg er trygg på at vår bransje vil være en betydelig faktor i fremtidens byggenæring. Både teknologisk og med hensyn til miljøet, avslutter Hansen.
Spørsmål til materialbransjene
Statsbygg har stilt spørsmålene og utfordret disse aktørene til å fremme «sine» materialer.
Aluminiumsindustrien: Dag Ove Pettersen/Göte Nordh, Hydro Building Systems
Bergindustrien: Olav Hellset, Norsk Bergindustri
Betongindustrien: John-Erik Reiersen, Betongelementforeningen
Plasstøpt betong og tegl/mur: Vetle Houg, Bygg uten Grenser
Glass: Bjørn Glenn Hansen, Glass og Fasadeforeningen
Stål: Kjetil Myhre, Stålforbundet
Tre: Åge Holmestad, Treindustrien
Følgende skal besvares:
1. Hvilke fortrinn/egenskaper har materialet og til hvilken bruk er det spesielt godt egnet?
2. Hvilke styrker og svakheter er det i verdikjeden i bransjen; fra prosjektering og råvareleveranser til produksjon (standard / skreddersøm) og montasje?
a. Nytt regjeringskvartal skal bygges i et historisk miljø hvor tilliggende eksisterende bygninger har høy material- og håndverksmessig kvalitet. De samme krav vil bli stilt til det som skal bygges nytt. Hva gjør entreprenør- og leverandørindustrien for å sikre høy håndverksmessig kvalitet på utførelse og sammensetning av forskjellige materialer i fasader og interiør som skal benyttes?
3. Innovasjon og utvikling i bransjen ift prosjektets fremdriftsplan:
a. Igangværende initiativ og /eller Innspill til leverandørutvikling for å møte prosjektets behov til rett tid
b. Behovet for økt produktivitet i byggebransjen, ofte begrenset riggplass og behov for redusert byggetid og økt kvalitet peker i retning av nye produksjonsmetoder og økt industrialisering. Har leverandørindustrien noen offensive og utprøvde svar på denne utfordringen?
4. Hvordan kan bransjen samarbeide i forhold til løsningsutvikling? (Uten evt. bindinger til enkeltleverandører)
5. Hvilke standardiserte løsninger kan en se for seg benyttet i nytt regjeringskvartal?
6. Nybygg i nytt regjeringskvartal har som mål å bli BREEAM Excellent sertifisert. Hvordan er materialet i et miljø/bærekraftig perspektiv?
7. Nytt regjeringskvartal har høye krav til sikkerhet (kun evt ja/nei i innlegget med henvisning til dokumentasjon)
a. Kjenner dere til om det finnes data eller litteratur på hvordan materialet responderer på dynamiske laster?
b. Finnes det beregningsmodeller for hvordan man skal beregne respons, fra elastisk respons via plastisk respons, til brudd i materialet?
c. Finnes det materialdata for å benytte i numeriske simuleringer?
8. Hvorfor skal vi bruke mye <materialet> i nytt regjeringskvartal?