Vegvesenet ønsker å premiere entreprenørene som tar i bruk ny teknologi og forbedrede materialer som ikke er beskrevet i kontrakten. Foto: Geir Hasle

– Vi ønsker å gi entreprenørene en økonomisk gulrot som gjør at de tar i bruk nye metoder for å redusere utslippene av klimagasser fra vegprosjektene våre helt fram til veganlegget skal åpnes, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen i en pressemelding.

Lista høyere

Som Norges største landbaserte byggherre har Statens vegvesen et særlig ansvar for å bidra til at Norge når klimamålene i Parisavtalen om å kutte utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Vegvesenet legger lista høyere og har som mål å redusere de totale klimagassutslippene fra virksomheten med 50 prosent innen 2030.

Utslippene av klimagasser er store fra vegprosjekt. 10-30 prosent av utslippene kommer fra dieselforbruk fra anleggsmaskiner og massetransport.

Resten av utslippene kommer i stor grad fra produksjon av materialer som betong, stål og asfalt.

– I tillegg så må vi unngå å gå igjennom myrområder, som holder godt på CO2, sier Davik.

Løpende utvikling

Selv med effektiv framdrift kan særlig store vegprosjekter gå over flere år. Samtidig er det en rivende teknologisk utvikling med nye metoder som får ned utslippene av klimagasser. Det betyr at entreprenører ikke har med flere nye løsninger som er gunstige for klimautslippene, da de jobbet fram tilbudet som vant anbudskonkurransen.

– Vi ønsker å premiere entreprenørene som tar i bruk ny teknologi og forbedrede materialer som ikke er beskrevet i kontrakten. Det skal lønne seg økonomisk å bidra til lavere klimagassutslipp, sier Davik.

Klimapisk og klimagulrot

Hvis klimaregnskapet viser bedre tall enn klimabudsjettet, skal entreprenøren få en ekstra klimabonus. På den andre siden skal entreprenører som får et dårligere klimaresultat enn budsjettert få et klimatrekk.

– Vi tar i bruk både klimapisk og klimagulrot, men pisken skal være mindre enn gulerota, sier Davik.

Større enn 51 millioner

Statens vegvesen vil innføre klimabonusen i kontrakter høyere enn 51 millioner kroner. I kroner og øre legger Vegvesenet opp til en bonus på 10 prosent av klimaresultatet.

For en kontrakt på 100 millioner kroner, og et klimagassresultat som er 20 prosent bedre enn klimabudsjettet til byggherren, vil entreprenøren får utbetalt en bonus på to millioner kroner. (0,1 x 100.000.000 x 0,2 = 2.000.000 kroner).

Vegvesenet følger med denne nye ordningen opp signalene fra Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland om at klimavennlig vegbygging skal lønne seg. Klimakrav i konkurransegrunnlag og kontrakter for vegprosjekt skal gjøre Vegvesenet i stand til å stille effektive og gjennomførbare krav om klimakutt.

– Et av våre hovedmål å få ned utslipp av klimagasser fra vegtransport og vegprosjekter. Vi tror den nye klimabonusen vil motivere entreprenørene til å gjøre gode klimavalg, sier Davik.

Vegvesenet har innført klimabonus i utførelseskontrakter. Samtidig forsøker Vegvesenet ut ordningen i to totalentrepriser på E16 i Viken. Erfaringene som blir gjort her vil være viktig når Vegvesenet skal innføre klimabonus i vegprosjekter med totalentreprise. Målet er å gjøre dette i løpet av 2020.