- Ulovlig kabotasje er nok ganske likt i Norge, Sverige og Danmark, men danskene har vært mye tøffere enn oss juridisk sett. Det har vi også etterlyst, sier Skogheim.Ove Mareno Skogheim (lengst bak) på dette arkivbildet. Foto: Transport & Logistikkforbundet

TRANSPORTKRIM: - Det er ingen vits å gi et forelegg på 5000 kroner i en kabotasjesak. Vi har signalisert at forelegget bør starte på 40000 kroner, det samme som er i Sverige, sier Skogheim.

Av 20 kabotasje-saker som er registrert som transportkriminalitet i første halvår 2020, er på langt nær alle meldt inn til påtalemyndighetene.

Nær sagt alle kabotasje-sakene som blir meldt inn fra kontrollørene til Statens Vegvesen blir henlagt. Det sender helt feil signaler til de som spekulerer i ulovlig kabotasje, og det er ikke bra for norsk transportbransje.

- På Jessheim har vi mange kabotasjesaker i løpet av et år, og vi anmelder disse hvis det er ulovlig kabotasje. Dessverre opplever vi at sakene vi rapporterer blir liggende i systemet. Etter to år blir de henlagt på grunn av tid eller fordi parten har bosted i utlandet, forteller Skogheim.

Danskene setter ned foten for kabotasje: Risikerer millionbot!

Kontrollørene har hatt store utfordringer med kabotasjesaker i mange år. For to år siden fikk de på Jessheim nye kontakter i politidistrikt øst, og de har hatt møter med disse.

- Vi har forklart hva vi gjør på kabotasjekontroll og hva som bør ligge til grunn for juristenes vurdering av sakene. Det er jo en tung materie, og når man er ung og fersk jurist så er ikke dette så enkelt å sette seg inn i. Derfor har vi både informert og vært på tilbudssiden, men det har nok ikke hjulpet stort, sier Skogheim.

- Jeg føler at vi kontrollører gjør en god jobb når det gjelder kabotasje, men jeg vet at mange kontrollører rundt om i landet sliter med det samme som oss på Jessheim. I Trøndelag har det vært et godt samarbeid med påtalemyndighetene, men der har det etter omorganisering blitt tyngre å få gjennom sakene, sier Skogheim.

Han forteller videre at en del av de rundt 20 kabotasjesakene som er registrert i hans politidistrikt øst første halvår i 2020, ikke er anmeldt.

- Vi legger lista høyere for hva vi anmelder da vi vet at det meste uansett blir henlagt. Vi har nok kun to til tre saker som har kommet seg gjennom systemet, men det er fordi vi har presset på og fulgt opp med kontakter og dokumentasjon, sier Skogheim.

Tidligere denne uken stoppet kontrollørene to transporter på Minnesund. Den ene hadde ikke eksisterende inngående internasjonalt fraktbrev. Den andre hadde internasjonal frakt inn i landet med godkjent fraktbrev, men hadde kjørt til Frogner og lastet på 16 tonn med norsk gods og var på vei til Trondheim.

- Når vi tar noen i ulovlig kabotasje må vi først avdekke forholdet, så vi er sikre på at det har skjedd et lovbrudd. Deretter skriver vi en anmeldelse og rapport til politimyndighetene i politidistrikt øst, og samtidig ringer vi til operasjonssentralen. Da vil en jurist se på saken med en gang, og vi ønsker at det gis et forelegg fra en politipatrulje som kommer til stedet, sier Skogheim.

Han legger til at påtalemyndighetene mener de ikke kan gi føreren av transporten et forelegg, men at den må gis til en representant fra firmaet som samtidig gis en mulighet til å uttale seg.

- Det er der utfordringene starter. Vi forsøker å knytte kontakter til firmaet som eier transporten og sender den informasjonen over til myndighetene. Det virker ikke som det hjelper stort. Mitt forslag er at det blir en automatikk i at vi beholder vogntoget inntil saken er oppgjort. Blir det rettssak må noen fra firmaet møte i den rettsaken. Deretter kan vogntoget slippes, sier Skogheim.

Han mener at kontrollørene til Statens Vegvesen gjør det som er i deres makt, blant annet å komme med flere forslag til hvordan systemet bør fungere. Det som Skogheim anser som hovedproblemet er at påtalemyndighetene ikke vil følge opp kabotasjesakene med en gang. Hvis de er avhengige av å ta et avhør der og da, så må de gjøre det.

- Påtalemyndighetene må også tørre å holde igjen transporten som er stoppet til de får gjennomført et avhør. Veldig ofte har de ikke mulighet til å ta avhør, og dermed stopper saken opp. Jeg forstår at det er tidkrevende og dyrt å kontakte utenlandske påtalemyndigheter for å gjennomføre avhør av utenlandske eiere, men jeg tror ikke påtalemyndighetene forstår hvor mye dette skader norsk transportbransje. Sammenlignet med seksualforbrytelser, ran og misbruk er vi dessverre ikke konkurransedyktige. Det har jeg forståelse for, men da må det komme frem slik at det blir noen som kan følge opp våre saker, sier Skogheim.

Han understreker at dette sender et tydelig signal til de som spekulerer i kabotasje, og så lenge sakene ikke blir fulgt opp så er det full gass fra de bedriftene som driver med ulovlig kabotasje. Skogheim nevner også en bedrift som de nå har rundt 20 kabotasjesaker på, men hvor lite er blir gjort.

- Vi føler oss ikke uthengt, men vi ser at sjåfører og andre i transportbransjen tror at vi bare sjekker parklys og slik, og det er ikke riktig. Jeg håper alle forstår at vi som er kontrollører i Statens Vegvesen bruker veldig mye tid på tidkrevende kabotasjesaker. Ulovlig kabotasje er nok ganske likt i Norge, Sverige og Danmark, men danskene har vært mye tøffere enn oss juridisk sett. Det har vi også etterlyst. Det er ingen vits å gi et forelegg på 5000 kroner i en kabotasjesak. Vi har signalisert at forelegget bør starte på 40000 kroner, det samme som er i Sverige, sier Skogheim.

Tungt.no vil følge opp denne saken.